Min historie

Etter innlegget om angst er det veldig mange som har spurt om jeg kan skrive et innlegg om depresjonen min ogs, og jeg har dryd litt skrive om det fordi jeg ikke helt visste hva jeg skulle skrive, men i dag er en dag det passer fint skrive om det. Jeg vet fremdeles ikke hvordan jeg skal skrive om det, men jeg fr bare begynne med begynnelsen, s gr det vel litt av seg selv etterhvert. Det er mange som har spurt en del sprsml som handler om depresjon, s jeg skal prve flette inn svar p alt uten svare direkte p sprsmlene.

Denne historien er lang og mye er s fortrengt og langt bak i minnene mine at det er vanskelig huske, men jeg skal prve.

P barneskolen hadde jeg det ikke greit. Mobbingen begynte i 4. klasse og fortsatte frem til halvveis inn i 6. klasse. Jeg var ikke som de andre jentene i klassen min. Jeg kom i puberteten tidlig og fikk mensen og pupper og alt det der allerede da jeg var 10 r. Nr jeg ser tilbake p det, er det rart tenke p at dette trigget mobbing, men jeg ble plaget ofte av de andre jentene i klassen p grunn av dette. Jeg hadde pupper, det hadde ikke de, jeg var annereldes, jeg ble stengt ute. Jeg hadde andre interesser enn de andre jentene, jeg leste bker og drev med ridning, de hang p kjpesenteret og brukte lipgloss og spilte fotball. Jeg hadde n venn p skolen, men hun var to r eldre enn meg, s da jeg begynte i 6. begynte hun p ungdomsskolen. Jeg var helt alene. Jentene gjorde narr av klrne mine i gymgarderoben. Jeg turte aldri dusje sammen med de andre jentene. Jeg satt sammen med lreren nesten hvert friminutt, eller s satt jeg alene. Jeg var s utrolig ensom, og fr dette hadde jeg ikke tenkt spesielt mye p utseende, men det mtte jo vre noe galt med meg hvis alle gjorde narr av meg og ingen ville vre sammen med meg. Ting bedret seg litt etter vi begynte i 7. klasse, jeg fikk venner og ble en del av jentegjengen i klassen, men jeg flte meg fremdeles utenfor og annerledes. Jeg hadde bare eldre venner utenfor skolen, men etterhvert som de begynte i 10. og p videregende hadde de ikke tid til en 7. klassing. Jeg hadde mange guttevenner, men aldri noe mer enn venner.

S begynte vi p ungdomsskolen, og herregud som jeg hadde gledet meg til et nytt milj. Alle fra min barneskole begynte p den samme ungdomsskolen, s det ble ikke helt nytt, men det ble bedre. Jeg fikk mange venner, og for en gangs skyld var jeg en av de jentene folk faktisk sa hei til og visste hvem var, men jeg flte ikke at jeg kunne vre meg selv. Jeg var redd for at det skulle bli barneskolen p nytt, jeg gikk konstant og var redd for vre for drlig eller for stygg, og jeg flte ikke jeg kunne snakke med noen om hvordan jeg egentlig hadde det, jeg holdt alle flelsene inni meg. 9. klasse kom og formspringperioden kom. Jeg fikk s mye hate. Folk som skrev at jeg var stygg, at de ikke skjnte at folk kunne like meg, at jeg var s feit at det var flaut se meg g i shorts p skolen. Alle innleggene var selvflgelig anonyme. 9. klasse var det verste ret for meg, selvtilliten min eksisterte ikke. Jeg hadde ingen jeg flte jeg kunne g til. Jeg grt hver dag og det var da jeg begynte med selvskading. Jeg spiste nesten ikke, og jeg kastet ofte opp maten. Etterhvert s mamma at jeg bare kastet maten min, s hun satt og s p meg spise hver morgen. Jeg hatet meg selv og det var da depresjonen kom. Jeg levde lenge i mobberoffer-meg, selv om det ikke var snn lengre. Jeg gikk bare med svarte klr, og jeg tror ikke det gikk n dag uten at jeg grt p skolen. Jeg hadde spesialavtalte med lreren min om at jeg kunne bruke hvilerommet s mye jeg trengte. Jeg snakket med sosiallreren flere ganger i uken og jeg sov store deler av skoledagen bak lst dr. Jeg hadde ingen krefter. Folk sluttet invitere meg med p ting, jeg l bare hjemme hele tiden, 10. klasse foregikk ganske likt.

Foreldrene mine s jo at det var noe galt, men jeg ville ikke plage dem med det, s jeg stengte meg inne og holdt meg for meg selv mesteparten av tiden. En dag p skolen s en lrer alle kuttene jeg hadde p armene og han sendte meg til helsesster. For frste gang noensinne klarte jeg fortelle noen absolutt alt jeg flte og hvor vondt jeg hadde det inni meg. Helsesster ble s bekymret at hun ringte til foreldrene mine og fortalte alt. Hun fortalte om selvskadingen, selvmordstankene, alt. Jeg ble sendt hjem fra skolen og da jeg kom hjem fortalte jeg grtende til foreldrene mine at jeg hadde hatt det helt jvlig de siste rene. Mamma foreslo psykolog og jeg takket ja til tilbudet. Neste uke satt jeg utenfor kontoret til psykologen min og var livredd. Jeg gikk til henne i noen mneder, men jeg flte ikke det hjalp meg noenting, s jeg sluttet. Ting fortsatte vre som de var, og det var da jeg bestemte meg for at jeg trengte en helt ny start, s jeg valgte ske privatskole i byen for komme meg unna det miljet som hadde delagt meg.

Jeg gledet meg s utrolig mye til begynne p videregende og komme meg unna alt, det skulle liksom vre svaret p alt, men det var det jo selvflgelig ikke. Jeg prvde s godt jeg kunne, men de frste ukene p skolen trivdes jeg ikke i det hele tatt. Hvordan skulle jeg med selvtilliten jeg hadde trre komme inn i et helt milj? Jeg begynte der sammen med den utrolig gode vennen min, Hedda, s jeg hadde henne, men alikevel var det vanskelig. Jeg ville bytte skole. Jeg ville g media og kommunikasjon, men jeg fikk ikke lov til bytte. Jeg fikk ikke lov til rmme fra problemene mine enda en gang. Jeg hatet skolen og skulket mye, men jeg inns at jeg mtte endre det selv. S jeg gikk p skolen, jeg prvde, og jeg klarte. Etter en stund p KG angret jeg ikke et sekund p at jeg begynte der, fordi et s fint skolemlj hadde jeg aldri vrt borti fr. Jeg turte vre meg selv 100%, jeg turte vre den jeg alltid hadde villet vise at jeg er.

Depresjonen hang der som en mrk sky over meg, men solen glimtet til mellom skyene noen ganger. Jeg hadde det fremdeles utrolig vanskelig, og selvskadingen og de ensomme kveldene grtende i sengen fortsatte, men til en forandring flte jeg at jeg kunne snakke med noen om det. Jeg fikk fort gode venner, og Ingrid og Victoria som er to av mine aller beste venner var alltid enkle snakke med, de kunne jeg ringe midt p natten hvis jeg trengte snakke, og de var der virkelig for meg. Jeg klarte holde meg oppe timene jeg var p skolen, og det var et utrolig framskritt.

Jeg fikk meg kjreste som gjorde meg utrolig lykkelig for akkurat 1 r siden i dag, og han lftet meg s utrolig opp, men jeg klarte fremdeles ikke tenke at jeg faktisk kunne vre bra nok. Han gjorde meg lykkeligst og mest miserabel av alle. Jeg hadde det fantastisk med han, men jeg hadde det ogs helt jvlig. Jeg hadde ikke kapasitet til ha et annet menneske enn meg selv bry problemene mine med, og vi fikk det utrolig vanskelig. Jeg utviklet angst da jeg var sammen med han, og det var ikke lett for noen av oss at jeg var s syk. Jeg var i min aller mrkeste periode da vi holdt p bryte opp, og det var da selvmordstankene kom for alvor. Jeg klarte aldri tro p at noen kunne vre glad i meg, hvertfall ikke elske meg, og det fucket opp flelsene mine s mye. Han ble hele livet mitt, og jeg klarte det ikke. Jeg var s utrolig sjalu, fordi alle andre jenter var jo bedre enn meg. Jeg ville ikke leve mer. Jeg prvde d.

Mnedene fr sommerferien var de verste jeg noensinne har hatt, jeg sov inne hos foreldrene mine i over 1 mnd fordi jeg var redd for hva som kunne skje hvis jeg var alene. Jeg hadde null livslyst. Det var da jeg begynte g til psykolog igjen, og denne gangen flte jeg at det hjalp utrolig mye. Jeg ble p nytt diagnosert med alvorlig depresjon, agorafobi, panikklidelse og sosial angst. Psykologen min er en fantastisk mann som sammen med antidepressiva har hjulpet meg utrolig mye, og presset meg til snakke om alt jeg fr fortrengte. Han har hjulpet meg skjnne hvorfor jeg har det som jeg har det, og han har hjulpet meg med skjnne hva jeg selv kan gjre med det.

Jeg gruet meg som et helvete til sommerferien, men da vi sluttet p skolen bestemte jeg meg for at dette her gadd jeg ikke mer. Jeg ville ikke vre dd mer, jeg ville vekkes til live igjen. Jeg ville ikke gjemme meg inne og ikke bli med ut fordi jeg ikke turte vise meg frem i sommerklr, jeg ville ikke ligge inne og hate livet nr jeg ikke engang gadd prve leve det. Dette var mitt vendepunkt, og etter det ble det faktisk mye bedre. Jeg var ute hver eneste dag de frste ukene av sommerferien. Jeg holdt meg opptatt og var med mennesker jeg var glad i og gjorde ting jeg likte og inns at livet faktisk var verdt leve. I motsetning til ellers, hvor det kanskje bare kom noen solstrler gjennom den mrke skyen min, var det bare noen ganger den mrke skyen kom foran solstrlene. Jeg gikk til psykologen gjennom sommerferien ogs, og mtene er faktisk noe jeg alltid gleder meg til fordi det er s deilig kunne snakke om alt som er vondt uten at det skal g utover noen som str deg nr. Sommerferien min var fantastisk, og jeg var oppriktig glad mye av tiden. Jeg fikk lagt alt det tunge til side en stund, og jeg var virkelig den ordentlige Maria jeg lenge hadde savnet. Det ble ikke verre da skolen begynte igjen, fordi jeg har s fantastisk gode venner. Jeg har vrt glad mye, og skolen er ikke noe jeg har gruet meg til, fordi jeg har bestemt meg for at den ikke er det.

Dagene kan vre tunge, og jeg er ikke frisk enda, men det gr riktig vei. Jeg bestemte meg for at jeg vil bli frisk, og det skal jeg bli. Jeg utfordrer meg selv ved g ut selv om jeg ikke har lyst til det, presser meg selv til g p skolen, og viktigst av alt; tenker positivt. Jeg selvskader mye mindre n enn fr, og jeg ler oftere enn jeg grter.

Jeg vet utrolig godt at depresjon kan virke som et endelst helvete, og at selvmord virker som den eneste veien ut, men tro meg, det blir faktisk bedre. Med hjelp og riktig innstilling VET jeg at dere kan komme dere gjennom det. Jeg ville d, jeg hadde gitt opp, men se p meg n. Se hvor jeg er i dag. Se hvor langt jeg har kommet. KAN JEG KLARE DET, KAN DU! Det er jeg helt sikker p. Hvis dere trenger noen snakke med, ikke nl med ta kontakt, jeg heter mariabergem p kik og er som oftest tilgjengelig til svare p meldinger der, hvis ikke er mailen min krystallisertblogg@hotmail.com. Jeg vil at dere skal bli friske. Jeg vil at dere skal gjre det bedre. Jeg vil at dere skal f levet det livet dere kan leve og som jeg vet at dere fortjener. F hjelp, vr positive. Det er absolutt ingen skam i vre syk, og du er ikke svak, du er sterk om du klarer inrmme bde til deg selv og til andre at du sliter med noe og at du jobber med det. be om hjelp er ikke et tegn p at du er svak, det er et tegn p at du er sterk og modig og vil gjre noe med hvordan du har det. innse problemet er halve svaret. Jeg har tro p dere, og jeg er glad i dere.

x Maria Bergem, selvtilittsvrak, depresjonsoffer, angstfull, tidligere mobbeoffer, selvskader, p bedringens vei.

77 kommentarer

Nina

17.09.2013 kl.11:39

Utrolig fint innlegg! St p <3

17.09.2013 kl.11:40

Du er et forbilde for utrolig mange. Du er fantastisk og fortjener det beste! Vi er her for deg som du er her for oss.

17.09.2013 kl.11:44

Ja jeg fikk trer i ynene

Du er veldig sterk

amanda

17.09.2013 kl.11:52

jeg er glad i deg

17.09.2013 kl.11:53

Begynte grine! Du er s utrolig sterk, et forbilde for meg

17.09.2013 kl.11:56

alts, n er jeg en feig anonym, men jeg vil ikke nevne navn. Men du kjre Maria, du er sterk! Men du mobbet mange p barneskolen selv fra 5-7 klasse. Alle lo av deg, nr du var s frekk.Hvordan fler du det n i ettertid? Er det pga du ble mobbet selv? Men st p :)

Katte

17.09.2013 kl.12:06

Du skal vite at du er grunnen for at jeg fortalte mamma og pappa alt, du er grunnen til at jeg skal f hjelp n! Det hjelper meg s utrolig mye tenke p at du kan klare det, for klarer du det, skal jeg klare det ogs <3

Vr sterk Maria, vit at du er mitt forbilde, og at du er en av grunnene til at jeg er her n <3

Maria

17.09.2013 kl.12:06

Katte: , det er s godt hre!!<3

Maria

17.09.2013 kl.12:09

wow, jeg vet ikke hva jeg skal si. er bare glad for at du blir bedre igjen :)

17.09.2013 kl.12:12

Du er s fantastisk flink skrive! Selv om at jeg ikke kjenner deg, blir jeg stolt av lese dette. Du har komt s langt og du er s ufattelig flink.St p!

17.09.2013 kl.12:14

<3

Emma

17.09.2013 kl.12:15

<3

Synnelauken

17.09.2013 kl.12:22

Dette innlegget rrte meg til trer, du er s utrolig sterk Maria! Du skal vite det at jeg ser veldig opp til deg og du virker som ett fantastisk menneske. Du er virkelig ett forbilde!

❤❤❤

17.09.2013 kl.12:37

Dette innlegget var kjempe rrende💗 du er en kjempe sterk person, jeg gren gjennom hele teksten. Tenk at noen kan vre s forferdelig mot en person, hadde ikke hatt hjerte til det💗 st p videre Maria ❤❤

Anette

17.09.2013 kl.12:43

Utrulig sterkt lesa! Tusen takk for at du delte dette med oss. Eg hpe du fr da bedre og at du fr ett fantastisk liv, det fortjene du! Du er virkelig ett forbilde!

soffi

17.09.2013 kl.12:45

dette var s sykt trist, siden du er forbildet mitt og du er s utrolig vakker. Og jeg har kjempe mye respekt for deg. du skriver p en fin mte og viser at det er hp for alle. du er mitt idol.

Nadja Marie

17.09.2013 kl.12:46

<3 love you

i n g r i d

17.09.2013 kl.12:50

Jeg har skikkelig trer i ynene n (noe som er litt flaut fordi jeg sitter p skolen.) Du beskriver hvordan det fltes slite med angst og depresjon s utrolig bra. Det at du beskriver depresjonen som en "mrk sky" liker jeg, fordi det er akkurat slik det fles. Det kan kanskje vre enklere for andre som ikke har opplevd det slik forst litt bedre. Det gjr meg faktisk s glad innvendig at du har det bedre n idag. Jeg kjenner deg jo ikke, men flger deg p twitter, tumblr og instagram, som jeg har gjort en stund. Derfor fler jeg jo at jeg vet litt om deg. Mener ikke dette for vre creepy alts! Hper ikke tilbakefallene blir for sterke for deg, fordi jeg syns det personlig er skikkelig tft. Takk for at du delte noe s personlig og jeg hper at solstrlene forsetter skinne for deg. Vr sterkere enn den tunge skyen.

Xx

Maria

17.09.2013 kl.12:53

i n g r i d: , tusen takk!! St p kjre xx

Kari

17.09.2013 kl.13:00

Maria, jeg er s stolt over hva du har ftt til. Jeg elsker deg, du er s bra alle mter og jeg er s glad for at jeg har blitt kjent med deg. Du har gjort at jeg enda mer trr vre meg selv mer enn det jeg har gjort fr. Hver gang jeg ser deg blir jeg s glad fordi du alltid er s glad. Jeg blir s glad av utstrlingen din og av deg. Har det alltid morsomt nr jeg er med deg, og jeg gleder meg til enda flere slike yeblikk videre. St p, Maria, du er s fantastisk❤

Maria

17.09.2013 kl.13:12

Kari: jeg elsker deg s masse xxx

Carina

17.09.2013 kl.13:15

FOR et innlegg! Fy sren du er sterk :-)

17.09.2013 kl.13:17

<3 du er s fantastisk, vakre deg

Sigrunn

17.09.2013 kl.13:42

Sitter p skolen leser dette med trer i ynene . Du er fantastisk.

Silje Viktoria

17.09.2013 kl.14:08

s utrolig sterk du er Maria! historien din er s trist og jeg er stolt av deg, selv om jeg ikke kjenner deg, for at du har "brutt" fra det ikke gidde leve livet. bra du er p bedringens vei.

stor klem fra Silje

Ada

17.09.2013 kl.14:30

Du er sterk Maria! Virkelig et forbilde!

Idun

17.09.2013 kl.14:55

Du er flink til skrive, du fr det fram s utrolig s bra ! Du er virkelig et forbilde og kan ikke beskrive hvor mye respekt jeg har fr deg!st p du er best❤

ingrid

17.09.2013 kl.15:32

du er en inpirasjon til s mange! ser virkelig opp til deg, du er fantastisk

17.09.2013 kl.15:35

Ett ord: wow

Du er et fantastisk forbilde, det m du virkelig ta til deg.
Oi. Vet faen ikke hva jeg skal si engang, dette var utrolig sterkt og jeg grt stort mens jeg leste dette.

Kan ikke f sagt hvor sterk jeg syns du er, at du har kommet deg gjennom alt dette og fortsatt jobber med det. Jeg s deg faktisk p Paramorekonserten p Sentrum Scene i juni, og m bare f si at jeg digga stilen din! Ser s opp til deg, du er et stort forbilde!

Johanne

17.09.2013 kl.15:55

Wow, du er s tff som tr dele din historie! Jeg tror nok den kan hjelpe veldig mange! St p videre, jeg hper, tror og vet at du kan bli helt frisk!!! Du er virkelig et forbilde!

Ada elvira

17.09.2013 kl.15:56

det vrste og fineste jeg har lest p samme tid. jeg har slitt/sliter med mye av det samme som deg. tusen takk for at du er det fineste og sterkeste forbildet p denne jord. st p maria, jeg har tro p deg <3

Vilde

17.09.2013 kl.15:57

Wow, du er helt fantstisk

Maria

17.09.2013 kl.16:01

Dette ble jeg utrolig rrt av! Du er utrolig sterk Maria, fortsett med det! <3

17.09.2013 kl.16:04

Sitter og grter, har gsehud og skjelver. Du er fantastisk sterk, er det mulig! Fortsett st p, jeg har troen p deg.

Sandra

17.09.2013 kl.16:19

jeg grter. du er skikkelig sterk og utrolig tff

17.09.2013 kl.16:20

<3

anus

17.09.2013 kl.16:25

Frste avsnitt, linje 4: Stilt en del sprsml*

Beklager, men det gjorde for vondt.

Maria

17.09.2013 kl.16:26

anus: h herregud, takk for at du sa ifra, kan ikke fatte at jeg skrev spurt.

anus

17.09.2013 kl.16:45

Det gr fint, bare ikke gjr det igjen.

Bettina

17.09.2013 kl.16:46

Du har alltid vrt nydelig Maria. Skulle nske jeg fortalte deg det like mange ganger som jeg tenkte det. Takk, for at du er et s bra forbilde.

anonym

17.09.2013 kl.16:50

sitter her med trer i ynene etter ha lest dette! du er utrolig sterk, og det oser stor respekt av det komme seg gjennom noe slikt, og i tilegg hjelpe andre som er i samme situasjon! st p videre, jeg heier p deg

Hanne

17.09.2013 kl.17:10

Herregud s fantastisk du er! At du har kommet s langt, gjr meg bare s glad! Og jeg fr selv lyst til forsette prate med helsesster og bli helt bra igjen. Og bloggen din er s inspirerende! :) jeg har ikke ord!

17.09.2013 kl.17:16

Trene renner! Du beskriver hvordan jeg har hatt det og har det.. Du er et godt forbilde, Maria! Du aner ikke hva blogg innleggene dine har betydd for meg, de har faktisk hjulpet meg ut fra en del ting. Jeg har mange venner n, men jeg er redd for stole 100% p de, de vil ikke skjnne hvordan jeg har det og fler det.. Jeg fler at du gjr det! Har s stor respekt for deg, glad i deg Maria! Stay strong!

Martine

17.09.2013 kl.18:29

St p! dette klarer du! Du er et godt forbilde!! !<3 <3 tro p deg selv

Elisabeth

17.09.2013 kl.18:36

I love you so much mariamor❤ og jeg elsker ogs latteren din! Du m vite at du ofte lyser opp dagen min, fordi vi har det s morsomt sammen ❤ dette innlegget gjorde meg veldig glad :) fordi du virkelig har troen p at du klarer dette og at du vet at alle oss vennene dine som er rundt deg, elsker deg!!! Herlig deg <3<3 savnet deg veldig i fritimegjengen Idag forresten, vi hadde den leken! Haha

Astrid Johansen

17.09.2013 kl.18:43

Vil bare si at du er et fantastisk menneske, Maria. Dette innlegget fikk meg i trer, og du skal vite at du har hjulpet meg utrolig mye. St p! Du har kommet s langt, vi klarer dette sammen!

Julie

17.09.2013 kl.18:49

Du er den sterkeste jeg vet om. St p. Du viser virkelig at man kan klare det uansett hvor mrkt det ser ut <3

Gina

17.09.2013 kl.19:19

Wow, du er sterk. St p! Dette innlegget traff meg midt i hjertet, og jeg klarer ikke skjnne hvor vondt du har hatt det. Stay strong, Maria.

<3

Maria

17.09.2013 kl.19:22

Elisabeth: jeg er s glad i deg Elisabeth <3<3<3

Ane

17.09.2013 kl.19:47

Jeg har lest bloggen din en stund og setter kjempe stor pris p den. Du er utrolig sterk.

Hedda Brtebk

17.09.2013 kl.20:32

vennen! Du er s mye sterkere enn du tror og jeg er s urolig stolt av deg!

Du har kommet s langt og det gr sjeldent en dag p skolen n uten at vi ler.

Er ufattelig glad i deg, Maria<3

:)

17.09.2013 kl.20:47

Skulle nske du jobbet i en type "kriselinje" som man kan ringe til (anonoymt). Jeg er nemlig ikke trygg p fortelle om meg selv nr noen kan finne ut hvem som skriver/prater.

Tuva

17.09.2013 kl.21:11

St p videre!

Emilia

17.09.2013 kl.22:51

Wow! Dette var virkelig nydelig og sterkt skrevet!

Malin Leistad

18.09.2013 kl.09:39

du er nydelig!

18.09.2013 kl.14:53

Du er s fantastisk sterk Maria <3

Du er forbilde til veldig mange, blant meg!

Jeg har slitt selv, jeg gr til psykolog men er p bedringens vei jeg ogs. Jeg fant ut at livet er verdt og leve. Jeg fikk meg venner nr jeg begynte p skolen igjen, de er de eneste som holder meg oppe. Jeg holdt nesten p og droppe ut, men s ble jeg kjent med de jeg er kjent med n. Takket vre deg og andre rundt meg er jeg her fortsatt. Tusen takk Maria!!

18.09.2013 kl.16:23

S utrolig bra skrevet!♥

Du er sterk, du er vakker, st p!

Mie

18.09.2013 kl.16:35

Du er s fantastisk, Maria, jeg har virkelig ikke ord.. Hjerteklem

maren

18.09.2013 kl.18:28

du er helt fantastisk Maria!

18.09.2013 kl.19:40

Wow, jeg har ikke ord. Fantastisk skrevet, veldig dypt og inspirasjonsfullt

Kathleen

18.09.2013 kl.20:11

Helt fantastisk at du kan inspirere og motivere s mange! Du har vrt s utrolig sterk og modig!

18.09.2013 kl.21:03

WOW. Utrolig tft av deg og skrive dette, s alle kan se det, det mp kreve utrolig mye mot! Jeg beundrer deg! ST P JENTA MI! Du gir meg stor insprasjon.

Christina

18.09.2013 kl.22:00

For en utrolig sterk historie. S FLINK du er som har klart snu innstillingen din. Min beste venninne sliter selv med angst, depresjoner og drlig selvbilde. Dette gav meg en utrolig motivasjon til fortsette stille opp for henne i vanskelige tider. Jeg heier p deg, og p dere!

Fride

18.09.2013 kl.22:35

S utrolig sterk du er! Og du har forresten er utrolig fin blogg <3

Julie

19.09.2013 kl.00:09

M bare si at jeg er s glad for at du trives p KG! Jeg hadde selv ingen venner p bde barne og ungdomsskolen, men da jeg startet p KG p videregende blomstret jeg skikkelig! Jeg gikk ut derifra for et par r siden, men sitter igjen med mange gode minner og mange gode venner. Virkelig det beste valget av skole jeg kunne tatt

Katrine

19.09.2013 kl.19:14

S fantastisk skrevet! Jeg har selv slitt med sosial angst og depresjon i 3 r etter ha blitt mobbet mye p ungdomskolen, men jeg har faktisk klart blitt helt frisk og har vrt frisk i over 2 r n. S mye av det du skriver her kjenner meg ganske godt selv igjen med og jeg har hatt mange av de samme flelsene og vet hvor hardt og vanskelig det er. Jeg fr en s god flelse inni meg nr jeg leser at du er p bedringens vei og at du presser deg selv til ting du ikke vil! Det er kjempe godt hre. Jeg ble selv frisk av presse meg selv og jobbe mye med tankene mine, med hjelp av psykolog og antidepressiva.

Du virker som en utrolig sterk jente og jeg vet selv at det er vanskelig og tft dele noe s privat p bloggen sin. Jeg syns du er modig! Jeg VET at en dag s SKAL du bli helt frisk! Du aner ikke hvor deilig det er g ut av det bygget psykologen jobber i for aller siste gang og tenke at n er du virkelig frisk. Du klarer dette!! Det vet jeg at du kan! Lykke til videre med alt <3

Jonas

19.09.2013 kl.19:25

ok wow at du tr, jeg hadde aldri klart si at ungdomsskolen var et helvette med tanke p at dem fra ungdomsskolen hadde ftt vite det. Bare tanken av det fr meg til sitte igjen med en uggen flelse i kroppen. Vet ikke om jeg vil kalle deg modig eller dumdristig, men tff er du i alle fall. nsker deg alt vel, da.

Stine

20.09.2013 kl.13:18

Ble virkelig inspirert og rrt av dette innlegget. Du er et s fantastisk menneske at jeg fr ikke satt ordentlig ord p det. St p videre!

Bethina

20.09.2013 kl.21:05

Herregud trene renner! Du er en stor inspirasjon Maria!

Hanne Celin

22.09.2013 kl.00:39

Jeg VET du er verdens sterkeste jente, og jeg VET at du kommer til klare dette.

Du er noe av det vakreste jeg har sett, og klarer ikke se for meg at noe s nydelig ikke har det bra.

DU KLARER DETTE, MARIA! JEG HEIER P DEG. <3

Andrine

24.09.2013 kl.20:17

du er s utrolig sterk!! ikke gi opp, du klarer dette <3

Charlotte

02.10.2013 kl.23:43

Maria, jeg har bare lyst til gi deg en stor og god klem akkurat n. Du fortalte meg jo noe av dette da vi var p Sjoa-tur, men ikke alt. Du er sterk, vr stolt av deg selv!

11.10.2013 kl.01:52

Hei !

Jeg s frst undertybilde som ble reetweeta rundt av deg p twitter, og satan for en kropp. Snoka litt runt p Ask'en din , og i tillegg fant jeg bloggen din der leste jeg "min Historie". Vil bare si at du ikke m bli deppa for de som kaller deg for tjukk. Du har sannsynligvis den beste kroppen jeg har sett. De formene du har m du ta vare p!

Mvh. en rrt gutt

24.10.2013 kl.18:41

wow, jeg kjenner meg igjen s utrolig godt. du er utrolig sterk og jeg har enorm respekt for deg!

medium

29.10.2013 kl.22:03

Wow.. Du har vrt igjennom mye flt, dette var vondt lese. Jeg sender deg de beste tanker, og hper det fortsetter g bedringens vei! Grunnen for at jenter ute-stenger er ganske enkel; og i ditt tilfellet virket det som de var sjalu p ditt utseendet, og ikke minst kropp. Det beste du kan gjre er ignorere det og heve hodet.

Ane Fagertun

14.11.2013 kl.22:35

<3 <3 <3

Ulrik

17.02.2014 kl.23:02

Jeg er gutt og ble mobbet fra 5 - 10,

og denne historien fr meg til tenke hvor godt jeg har det n.

Takk for en fin historie.

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

17, Asker

instagram: krystallisert twitter: krystallisert snapchat: krystall1sert KONTAKT: krystallisertblogg@hotmail.com

Follow on Bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits