Død, borte, savnet

Dere har sikkert lest om han som ble påkjørt av t-banen for 1 mnd siden? Jeg kjente han. Man ser på nyhetene hele tiden at mennesker dør, leser om det i avisen, hører om det osv. Det er jo helt vanlig at folk dør, men ikke når de er så unge. Ikke når det er noen du selv kjenner, det kan liksom ikke skje. Hodet mitt forteller meg fremdeles at det ikke er sant.

Jeg var på Sicilia med familien og skulle bare kjapt sjekke hva som hadde skjedd på sosiale medier før jeg la meg, da jeg plutselig setter hjertet i halsen. Hele facebook var fullt av meldinger på veggen hans. Dette kunne ikke skje, det kunne det bare ikke.

Første del av sorg er fornektelse. Jeg fortalte meg selv at det sikkert bare var tull, jeg klarte ikke forstå noenting. Jeg var liksom så langt borte, mange land unna. Jeg fikk ikke deltatt i begravelsen, så jeg har ikke skjønt helt at han faktisk er død. Før i dag. 

Da jeg så graven skjønte jeg det. Jeg skjønte at det faktisk er 1 mnd siden verdens herligste gutt gikk bort fra oss. 

Det gladeste, minst døde mennesket jeg kjenner lever ikke lengre. 

Du er så utrolig savnet, Joshua. Alltid smilte du, alltid var du glad, alltid brydde du deg om alle.

Jeg er glad i deg, jeg håper du vet det og at du har det bra der du er nå.

<3

3 kommentarer

Brita

05.08.2013 kl.22:17

<3

Marthe Bjørnsen

05.08.2013 kl.22:33

kondolerer!! Utrolig trist å høre!! det er aldri hyggelig :(

Signe Bruvold

05.08.2013 kl.22:35

Så utrolig trist å lese! Kondolere <3

05.08.2013 kl.22:40

Helt utrolog trist å lese dette, kondolere så mye.. <3

Victoria Venbakken

05.08.2013 kl.23:52

Så utrolig trist ... så bildene og blomstene osv som var lagt på stasjonen etter at det skjedde:(

Lena Elisabeth

05.08.2013 kl.23:58

Nei, så fælt :'( Kondolerer!

Meg

06.08.2013 kl.00:13

Kondolerer! <3 <3

Markjordbær

06.08.2013 kl.00:39

Så grusomt!!!! Det er så urettferdig at mennesker vi er glade i forsvinner fra oss. Kondolerer masse.

06.08.2013 kl.05:18

Så leit, må føles helt jævlig, faen :(

Det er første gang jeg er inne på bloggen din, og etter å ha lest mange innlegg føles det nesten ut som at dette er min blogg, vi har så utrolig mye til felles at det er sykt.

Når jeg kom ned til bikinibildet ble jeg litt satt ut, du ser jo helt smashing ut! Store pupper, smal midje, tan hud og alt en jente vil ha! :) Av erfaring kan jeg på hjertet si at jeg er lykkeligere nå enn da jeg var bare skinn og bein. Jeg så syk ut, det er ikke fint! jeg startet med p-piller for noen mnd siden og oppdaget at jeg endelig fikk litt fyldigere bryst, rompe og ser nå mye sunnere ut. Hvis du kun konsentrerer deg om utseende så vil du få mye dårligere selvtillit enn hvis du gir litt faen og lever livet. Mamma jobber på sykehus og fikk der høre hva den gamle damen ville gjort om hun fikk en sjanse til å leve igjen: jeg ville ha spist mere is og kost meg mer.

Etter jeg hørte dette har jeg aldri angret på en eneste is jeg har spist, det gjør meg lykkelig å kunne spise som man vil, og jeg syntes alle burde se vekk fra det voldsomme kroppspresset som noen teite mennesker legger ut om. Lag ditt eget kroppspress, der du er favoritten og nyt det :) må si at jeg ble jævlig sjalu på kroppen din, men skal ikke la det ødelegge selvtillitten min, for jeg har lært at uansett hvordan man er så burde man være fornøyd, vi er alle unike, det finnes ingen som er som oss ! Vi kommer i forskjellige former og farger. Alle har sin lille unike stil, og jeg må si jeg elsker din selvom vi har forskjellig stil, man kan se på en annen og bli sjalu, men jeg skal vedde på at det er noen som ser på deg og blir sjalu! Alle er sjalue på alle og det er normalt, men når man begynner å prøve å se ut som noen som du ikke er så vil man møte på problemer, det er jo ikke deg?

Noen mener at alle skal se ut som modeller, men da har man jævla lite vett i hodet! Noen er bygd for det mens andre ikke. Det er som å si at alle burde bli leger, ikke alle kan bli leger, og ikke alle har muligheten, det er bare sånn det er.

Tenk over det, du er helt nydelig og burde gi faen i kroppspresset som er nå, ikke bli en del av den "onde kretsen", for det den gjør er å drepe, den dreper deg jo innenfra, sant?

<2\3

06.08.2013 kl.06:55

kondolerer så utrolig mye. Møtte kun Joshua en gang, men allikevel ble jeg utrolig lei meg da jeg hørte om det som hadde skjedd. Derfor kan jeg umulig forestille hvordan det har vært for deg og alle andre som kjente han bedre! han virket som en utrolig fantastisk gutt, og utifra det jeg har hørt i ettertid var han det også.

vær sterk <3

Maria

06.08.2013 kl.08:53

Anonym: Du er helt fantastisk, du. <3

Kristin

06.08.2013 kl.14:15

Så trist! Kondulerer så mye.. Mine tanker går til deg og alle hans nærmeste!

magøååbr

06.08.2013 kl.17:22

Det er tungt å miste en nær venn, Simon som ble stukket ihjel i Honningsvåg for over et år siden var en nær venn av meg. Fikk vite det noen timer etter det skjedde. Klarte ikke forstå, klarte ikke skjønne..

Han var verdens beste<3 på alle måter.

Det gjør enda vondt, men jeg gråter ikke lengere.. med mindre det er en dårlig dag eller noe.

Du klarer deg du og ;)

Marthe

06.08.2013 kl.18:27

Ehmm, hei!

For ca 5 og en halv måned siden, 102 dager for og være presis mistet jeg en av mine beste veninder. Hun ble overkjørt av toget. Hun kjørte lett motorsykkel og skulle over en jernbane overgang, men solen var så lav på himmelen at den sto rett inn i hjelmen hennes og derme gjorde hun nesten blind. Hun så ikke at bommen var nede, og traff den i 45 km. Hun stupte over og toget rakk ikke og bremse, lokmitivføreren så allt. Hun ble dratt 100 m bortover med toget pga det er så langt et tog bruker på og stoppe. Det var ikke noe igjenn av hun. Jeg var knust, for dette skulle jo ikke skje. Det skulle ikke skje med en jeg skjente, i hvertfalll ikke med hun.

Den første uka var drit tung, jeg sov ikke, hadde mareritt om det og bare gråt. Ingenting hjalp. Så kom den dagen der hun skulle begraves, det var ikke noen åpen kiste seremoni, derav det så og si ikke var noe i kisten. Det var den tyngste dagen i mitt liv. Det og se venninna di bli båret ut av kirken og bisatt i jorden var bare for mye, og jeg var utrøstelig.

Ting blir ikke bedre, ting forsvinner ikke. Selvom du vill det. Hun er alltid i tankene mine, når jeg gjør noe rart eller kanskje litt dumt så stopper jeg opp og tenker: "hei! Hva ville Helene ha sagt nå?.." Men så kommer jeg på at hun ikke kan si noe, for hun er jo død.

Det har gått 102 dager og det er fortsatt like tungt, men mitt råd til deg er at den vakre, vakre engelen som nå er i himmelen ser ned på deg. Det må du alltid tenke, når du gjør noe bra så titt litt opp og smil, for du vet aldri om det faktisk er noen det opp eller ikke. Jeg velger og tro det.

Himmelen har fått to bye engler, det var bare så ufattelig synd at det måtte være nære venner av oss.

Marthe

06.08.2013 kl.18:28

3 måneder*

Karoline Larsen

09.08.2013 kl.20:13

<3 sender varme tanker til deg og de pårørende<3<3

10.08.2013 kl.02:13

savner du pikken hans

Stine Anette

14.08.2013 kl.00:10

Kondolerer!! Utrolig trist :'(

Jeg har mistet moren min, var bare fire år da det skjedde. Så jeg forstod ingen ting, det jeg gjorde før vi skulle i begravelsen var å hoppe opp og ned i sofaen å sa "vi skal i begravelsen til mamma, vi skal i begravelsen til mamma" å var glad. Dette sitter fortsatt igjen, at jeg kunne si noe sånt!! Det er 11år siden. Men savner henne masse, å skulle ønske jeg kunne bli ordentlig kjent med henne. Så jeg vet godr hvordan det er å miste noen man er glad i. Varme tanker til deg og alle andre pårørende♥

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

17, Asker

instagram: krystallisert twitter: krystallisert snapchat: krystall1sert KONTAKT: krystallisertblogg@hotmail.com

Follow on Bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits