Jeg er meg og jeg er angst-meg

vre redd er noe alle opplever fra tid til annen. til og med kanskje livredd. Men hvordan tror du det er vre livredd konstant i situasjoner hvor vanlige mennesker ikke merker et snev av redsel engang? Jeg vet hvordan det er. Angst. Det jvligste som har skjedd meg.

Angst er selvflgelig forskjellig fra person til person, og jeg har absolutt ikke tenkt til uttale meg som om jeg er noen ekspert innenfor hva angst gjr med deg og hva det gr ut p, fordi som alle andre psykiske lidelser er det jo opp til hvert enkelt individ hvordan det oppleves og i hvilken grad det pvirker dagliglivet, men jeg har tenkt til fortelle litt om hvordan det er for meg.

Det begynte med depresjon, s kom angsten. Psykologen min mener at angsten henger sammen med depresjonen, s den vil forsvinne nr jeg blir kvitt depresjonen (hper jeg). Jeg hadde hatt depresjon i drye 2 r da angsten hadde utviklet seg ordentlig. Jeg trodde depresjon var det verste i hele verden, men jeg skiftet mening da jeg fikk mitt frste angstanfall.

Maria Bergem, en av de mest sosiale jentene jeg noensinne har kjent. Hun var den som alltid ble kjent med nye mennesker og den som stadig fikk hre "du kjenner jo alle du!". Hun var s uredd for mennesker som det gr an bli, andre stttet seg p henne for komme i kontakt med nye mennesker fordi de selv ikke visste helt hvordan de skulle kaste seg ut i det. Hun forsvant da angsten kom. Angst er som en ukjent, mrk sky av deg selv som bare henger over deg og gjr deg usikker p absolutt alt. Angsten spiste meg opp til det bare var den usikre delen av meg igjen. Mennesker er min strste frykt.




Jeg har slitt med selvtillit s lenge jeg kan huske, men aldri s ille som da angsten kom. Fravret mitt var s stort at jeg ikke kunne dra p utveksling, jeg var ikke syk en eneste dag i lpet av skoleret. Jeg turte ikke g p skolen. Jeg turte ikke vre med venner. Jeg turte ikke bli med p fester. Jeg tror at alle tenker stygt om meg, et smil p trikken fles ut som et hnlig flir av "den ufattelig stygge og patetiske jenta" p setet ovenfor smilet som fr meg lyst til hoppe av trikken og legge meg ned p bakken i panikk.

Jeg kan helt 100% rlig si at jeg virkelig hater meg selv. Jeg finner ikke en eneste ting ved meg selv som jeg ikke hater sterkere enn noe annet.

Frste gang jeg fikk et ordentlig angstanfall var p en fest. Det var utrolig mange mennesker der og plutselig fltes det ut som om jeg var helt, helt alene i et rom fullt av mennesker. Alt virket s langt borte, samtidig som det virket som alle visste at jeg var der og at alle visste hva som skjedde med meg. Hjertet mitt raste av grde, pusten var vanskelig holde i gang, jeg trodde jeg kom til bli helt sinnsyk eller d. Noen av dere har kanskje sett hvordan de fremstiller Effy sine angstanfall i skins? Snn fles det.

Etter den frste gangen begynte de komme hyppigere. Jeg hadde i lange perioder hatt store problemer med fremfre foran klassen eller lese hyt, men aldri som dette. Jeg klarte ikke fullfre en eneste fremfring uten bryte ut i grt og panikk, lpe ut p gangen og bare forsvinne helt inne i hodet mitt. Jeg gjorde det utrolig drlig p skolen, og gymmen turte jeg ikke engang tenke p vre med i. Jeg ville ikke at klassen skulle vite at jeg var syk. Jeg vil ikke bli behandlet som om jeg er syk, jeg vil ikke at andre skal tenke p meg som om jeg er sykdommen min og m behandles med forsiktighet. Til slutt bestemte jeg meg uansett for si det til klassen, noe som var utrolig vanskelig. Vi skulle p en klassetur hvor jeg visste at sannsynligheten for merkbare anfall var stor, s jeg fortalte dem hvordan det var og at det ikke var noe farlig. Klassen min er verdens beste klasse, og de har vrt s utrolig forstelsesfulle nr det kommer bde til depresjonen og angsten. Det gjr det litt lettere.

Jeg kan g og grue meg som et rent helvete mange uker i forkant av fremfringer, og rett fr sommerferien skulle vi ha en viktig fremfring. Jeg vurderte som vanlig droppe g, men plutselig tenkte jeg bare; hvordan i helvete skal jeg kunne bli frisk hvis jeg bare unngr alt jeg er redd for? Jeg mtte opp p presentasjonen, dere tror kanskje at bebikrystall bare er en teit leke, men hun gir meg faktisk en utrolig trygghetsflelse, derfor har jeg henne med meg over alt. Jeg stod foran lreren og to medelever med bebikrystall i hnden, og jeg kjente at angstanfallet begynte bygge seg opp, men denne ganger skulle det faen meg ikke skje. Jeg lukket ynene og pustet dypt i noen sekunder, s begynte jeg. Jeg gjennomfrte min frste fremfring i lpet av skoleret, og jeg kunne ikke ha vrt stoltere.

Jeg nekter ha angsten i livet mitt, JEG VIL VRE MEG, IKKE ANGST-MEG. Akkurat n er jeg begge deler. Mlet mitt for sommerferien var dytte meg selv litt ut i alt jeg er redd for, og det har jeg klart. Jeg har vrt ute blant folk, p fest, p festival, jeg turte til og med bestille min egen mat den siste kvelden i syden med familien. Dette virker nok som smting, men det er utrolige fremskrit for meg. Man kan ikke bli frisk uten konfrontere problemene sine.

Alle dere der ute med angst, som i det hele tatt klarte st opp i dag: jeg er s stolt av dere, ST P. Jeg skal bli frisk, og kan jeg kan faen meg dere ogs. Den Maria jeg og alle andre kjenner har kommet mer til syne i det siste, og jeg skal f henne til komme for bli. Jeg sender tanker til alle dere som sliter med noe lignende, ikke gi opp. Jeg bryr meg om dere og jeg har troen p dere.

xxxx Maria

51 kommentarer

Mia Aune

31.07.2013 kl.02:05

Du er sterk, herligste Maria. Jeg vt at du kommer til vinne denne kampen en dag, og denne dagen kommer snart. Uanett hvor mye som m til, s skal jeg vre med deg - side om side, helt til du klarer det.

31.07.2013 kl.02:06

Du er fantastisk!! St p, nsker deg lykke til <3

Pern

31.07.2013 kl.02:06

omfg

Kristina

31.07.2013 kl.02:06

S bra skrevet! Fikk trer av ynene av lese det. Du er super Maria, St p.

31.07.2013 kl.02:10

Det gjr s utrolig vondt lese dette, bde min far, mor og store sster sliter med angst og deprisjoner. Fler meg helt forferdelig. Hvorfor sliter de og ikke jeg? Det gjr so vondt se dem som det, men de har gjort so utrolig stor framgang, s stolt. Men hvorfor dem og ikke jeg?

31.07.2013 kl.02:10

Verdens nydeligste jente er du
h, du er helt fantastisk, maria! du aner ikke hvor mange som ser opp til deg, heier p deg! du er et utrolig forbilde, og vi alle har tro p deg, husk det.<3 st p!

MARTHE aka Sjarmerende

31.07.2013 kl.02:13

st p!! du er nydeligfantastisk

unknown

31.07.2013 kl.02:14

h. s fint skrevet! du virker som en utrolig sterk og god person! med din innstilling kommer du til vinne over angsten, jeg blir helt mlls! St p, dette klarer du!!

31.07.2013 kl.02:18

Du er helt utrolig. Virkelig et stort forbilde. Vil si jeg ikke kan forst at du ikke ser hvor perfekt du virker, men jeg forstr i forhold til synet p seg selv. Du skal vite at du er utrolig sterk, morsom og vakker. Du er en helt unik jente, skulle nske jeg kjente deg.

31.07.2013 kl.02:19

ser opp til deg s utrolig mye ! du aner virkelig ikke hvor mye jeg ser opp til deg.

Victoria

31.07.2013 kl.02:19

Jeg misunner deg. Viljen din er helt utrolig, og det er fantastisk hvordan du stritter imot dine egne problemer. Jeg kjenner meg (dessverre) igjen i det du skriver, og likt som deg, er heldigvis jeg g p bedringens vei. I motsetning til deg er jeg lagt ifra like mentalt sterk, men du er til stor inspirasjon for meg, og helt sikkert veldig mange andre. Tusen takk, du er en s vidundelig person!

Ida-chatrin

31.07.2013 kl.02:22

Du e fantastisk, vakre maria. Skulle nske fikk klemme d og bare kosa. Har angst sjl, og det e helt forjvlig. Vi klare det her sammen<3

Meg

31.07.2013 kl.02:25

Jeg har hatt angst selv, men jeg klarte meg, s jeg vet at du ogs kommer til gjre det. Du er den steste og morsomste solstrlen jeg kjenner Maria! Du skal klare det du ogs:) jeg er glad i deg

31.07.2013 kl.02:25

Du er mitt idol ❤ du er helt fantastisk, hper en dag angsten og depresjonen forsvinner helt og du bare er lykkelig og glad. Mange gode tanker til deg, og st p med bloggen :)

Catrine

31.07.2013 kl.02:31

Skal rlig si at du er en av de sterkeste jentene jeg vet om. Jeg vet hvordan angstanfall er.. Du er utrolig bra

31.07.2013 kl.02:32

fantastisk skrevet!

Vilde!

31.07.2013 kl.02:33

Dette var faktisk noe av det mest fantastiske jeg har lest! Du er s utrolig sterk og nydelig! Jeg ser utrolig mye opp til deg! St p videre, dette klarer du!

victoria

31.07.2013 kl.02:36

wow, s ekstremt bra skrevet! du er flink Maria, og dette klarer du :)

Thea

31.07.2013 kl.02:42

Jeg er fdt med angst, og har gtt p antidepressiv siden jeg var 10. Hver gang jeg skal noe "stort", som dra p kino eller i det hele tatt bort fra hjemmet skjelver jeg som et helvete, kaldsvetter, grter noen ganger, og s kaster jeg opp. For meg har det vrt motsatt av din situasjon- angst har jeg hatt s lenge jeg kan huske, men det utviklet seg slik at jeg n har veldig veldig mrke depresjoner. Kommer meg liksom ingen vei i livet. Jeg har ikke fortalt vennene mine p videregende om det, er redd de skal syntes jeg er.. tard. Det er absolutt slik jeg fler meg. Men sammen med angsten jeg har hatt hele livet, har det ogs alltid vrt en slags gave - jeg fullfrer ALLTID, selv om trene renner, jeg spyr og skjelver. Mestringsflelsen jeg fr etterp er helt sinnsyk. Og nr man bare presser seg til det ytterste, er det utrolig hva man fr til. Ble en veldig rotete og lang kommentar det her, tenkte bare meddele at jeg er STOLT av deg ogs. Jeg kommer meg aldri helt ut av det her, og m bare lre meg akseptere det, selv om jeg har det jvlig til tider. Lev for de gode dagene, du kommer nok til bli helt frisk skal du se! :)

Mia

31.07.2013 kl.02:52

st p maria! Dette innlegget rrte meg virkelig! Selv sliter jeg med angst, ikke den typen du har, hvor du var redd for folk og det, jeg slet med drlig selvtilit, mobba for at jeg var s liten, men de kalte meg feit og gravid, jeg fikk anoreksia og jeg ville ikke spise mat, jeg ble for tynn og mtte legges inn. Etter det trodde jeg de ville slutte, med tanke p at jeg hadde vrt p sykehus innlagt for spisefordtyrelser i en alder av 10! Siden jeg ikke spiste ville ikke kroppen utvikle seg og jeg fikk ikke like fort former p kroppen, nr gutta i klassen la merke til det i 6kl s ble jeg erta for ha sme pupper, det plagde meg i starten men jeg lrte meg tilslutt ignorere dem, hele 7 klasse dreit alle i klassen i meg og det var p ungdoms skolen jeg fikk angsten for speil, jeg fikk stygge komentarer om kroppen igjen og ble kalt feit og pmerka at puppene mine var ikke store nok osv, jeg klarte ikke se meg i speiliet for frykten av at guttene i klassen kunne se bak det som p ncis osv kunne se meg, jeg snudde meg unna alle speil i huset nr jeg skulle kle av meg eller bare se meg i speilet, jeg klarte det bare ikke, jeg hatet kroppen min og var livredd for at jeg ble overvket av andre, n bynner jeg i 10 og jeg fr hjelp jeg har ftt meg nye venner og familien er til stor hjelp, jeg trodde aldri jeg kom til overleve videregende men jeg vet n hvilken linje jeg vil g :-) jeg tror p deg maria og jeg vet du vil klare det!

aurora johansen

31.07.2013 kl.02:58

Utrolig bra skrevet! St p, dette klarer duu♥

31.07.2013 kl.03:06

Dette er utrolig godt skrevet, og jeg sitter med trer i ynene. Du er et utrolig sterkt og fantastisk menneske. Det at du deler din historie og er pen om den viser hvor sterk du er. Viljen til st p og den mentale styrken din kan ingen ta fra deg, ikke engang angsten. Elsker lese bloggen din og du er en stor inspirasjon og et forbilde for mange. Styrken og viljen din kommer til ta knekken p bde angsten og depresjonen din en dag. St p, Maria!

Malin

31.07.2013 kl.03:08

Du er nydelig <3 kan ikke si jeg vet akkurat hvordan det er ha angst, men har hatt et par angstanfall helt ut av det bl. Husker jeg mtte gjemme meg grtende p togdoen en hel tre timers togtur. Jeg var s redd, men jeg vet fortsatt ikke hva jeg var redd for. Man blir s utslitt, og s ubeskrivelig redd. Men med innstillingen din tror jeg ingen har bedre muligheter til bli frisk <3 at du tr fortelle det til folk, at du tr utfordre deg selv.. Beundringsverdig er en underdrivelse. Lykke til, kjre deg. Dette klarer du!

Silje Nilsen ☯

31.07.2013 kl.03:11

Wow, dette innlegget gikk serrist rett inn til hjerte. Jeg sliter ikke med noe snt, men jeg kan bare forestile meg hvor grusomt det er. at du i det hele tatt tr og skrive om det p sosiale medier beviser jo bare hvor utrolig sterk person du er! Jeg hper det ordner seg for deg for du virker som en utrolig herlig og en sykt r jente! Ikke la noen delegge for deg, for det her klarer du! Du er utrolig vakker, og de som kjenner deg er utrolig heldig, det m du vite.

<3

Jente, 16

31.07.2013 kl.03:23

Utrolig bra skrevet, sitter her med trer i ynene. Du er s nydelig, og utrolig sterk. nsker deg alt godt, klem fra meg<3

Ingrid

31.07.2013 kl.03:53

S stolt at jeg ikke har ord

31.07.2013 kl.04:26

GSEHUD! Stolt av deg vakre jente <3

Leander

31.07.2013 kl.05:55

Jeg vil bare gi deg en klem og fortelle deg hvor fantastisk menneske du er og at du kommer til bli frisk, jeg har troen p deg! Det vil ordne seg litt etter litt. Jeg sliter med angst blandt folk og er redd nr jeg er med mange folk, fr nesten panikk nr jeg er alene. I stort sett alle r har jeg hatt vanskeligheter om sosialisere meg blandt andre, selv om jeg har folk jeg kjenner, men jeg har store problemer med komme meg fram til noe. Jeg hater virkelig at jeg ikke tr dra noen steder selv om andre spr meg om bli med, med mindre jeg virkelig vil og fler meg akseptabel. De jeg gr i klassen med prver ogs f meg med andre, men det gr bare ikke. Jeg har egentlig aldri flt meg akseptabel og at noen vil ha meg til stedes selv om de sier det s vet jeg at de ikke mener det. De sier det, men jeg blir p en mte bare brukt en liten stund. Andre kan vre oppmuntrende men jeg fler og tror jeg vet at det er bare en lgn.

Jeg er stolt av at du klarer mer og mer etterhvert, selv jeg hadde ikke turt det som du har gjort denne sommeren og du vet at vi andre bare vil deg godt og vil at du skal vre en gladjente

Dette var en lang kommentar med mer eller mindre, men bare s du vet at du virkelig ikke er alene.

Christina Lund

31.07.2013 kl.08:39

Siden jeg har hvert lita jente har jeg alltid vrt annerledes. Jeg var redd for sove om natta for jeg hadde angst som fortalte meg at jeg ville d. Snn var det i mangemange r, men da jeg ble 10 roet angsten seg, og jeg hadde ikke angst p nesten 4r! Men s kom det en periode der jeg ble deprimert. Jeg ble bare sykere og sykere. Angstanfallne var s store. Jeg mistet all kontroll over kroppen min, jeg gjorde stygge ting mot meg selv, sttet bort mennesker jeg er glad i og jeg har hatt 4 selvmordsforsk, men noe har alltid hindret meg. Pga angsten sluttet jeg spise og fikk spiseforstyrrelser, alt pga den dumme dumme angten.. Jeg blir gla av at folk innrmmer angst. Fler meg mindre alene. Jeg har heller ikke fulfrt en eneste framfring p skolen i r, fordi angst.. Men st p, alt ordner seg! Sender sttte, lykke til! :) du er sterk

Mie

31.07.2013 kl.10:31

Jeg kjenner meg igjen i mye, og jeg m bare ppeke hvor ufattelig sterk du er, Maria. Med styrken din kan du klare alt, og du har s utrolig mange som heier p deg. Sender over mange hjerteklemmer, flotte du ;*

taj

31.07.2013 kl.10:42

Du er s sykt sterk maria for at du idet heke tatt har lyst til skrive det p bloggen. Jeg har troen p deg at du skal vli kvitt det og det tror jeg alle som leser dette har ogs. Sender mange klemmer. GO MARIA :)<3

Ina-Michelle Haugen

31.07.2013 kl.11:31

Du er sterk.<3

Viceng

31.07.2013 kl.11:41

Stolt av deg Maria! Fine ord p noe som er s vanskelig snakke om! Glad i deg<3

lifestrue

31.07.2013 kl.11:57

Hei! Jeg har ogs en blogg om hvordan jeg opplever min angst. Det hjelper skrive og f ut flelser. Kjenner meg s alt for godt igjen i det du skriver, og er helt enig med deg, angst er noe av det verste som har skjedd meg.

Vil bare si at du er tff, og flink!! Lykke til videre med hverdagen og bloggen din, du har en fast leser her. Du er et forbilde for ikke bare oss med angst, men for alle andre ogs. :)

Hilsen Camilla.

Renate

31.07.2013 kl.12:01

St p nydelige du!

31.07.2013 kl.12:30

Begynn p Yoga! Hres teit ut, men det kan hjelpe deg ganske mye! Du fr en ro i deg, lrer deg slappe av, blir konsentrert, du fr sove bedre om nettete, osv. Det vil hjelpe.

Brit

31.07.2013 kl.16:04

Maria, s utrolig bra skrevet! Fikk trer i ynene allerede etter frste setning. Du er utrolig sterk, og jeg er veldig imponert over at du str p og nekter gi opp. Jeg hper for all del at du blir frisk, fordi det fortjener du!!!

31.07.2013 kl.16:46

Utrolig godt lese, flte nesten jeg fikk et bnd til deg med en gang. Det du skriver er som dratt ut av min egen munn, jeg har det akkurat p samme mte. Det er bde godt og trist vite at man

ikke er alene med en slik vanskelig problematikk. Jeg heier p deg Maria, st p du ogs!:)

31.07.2013 kl.18:27

Gsehud og trer i ynene.

31.07.2013 kl.18:31

Du er s utrolig sterk, Maria! Og selvom du ikke alltid tror det selv s er du vakker!!

Jeg sliter selv med angst, sosial angst i tillegg til sterk klaustrofobi. Men jeg har selv bestemt meg for at det ikke skal vre et hinder for meg i hverdagen, og at det ikke skal stoppe meg fra leve livet som 17 ring.

Jeg fler selv at jeg blir sakte men sikkert bedre og for litt siden klarte jeg dra p kjpesenteret p en lrdag, nr det er flest folk der! Jeg snakket med bekjente og flte meg normal. Det var s deilig.

ST P MARIA, jeg vet at du vil bli bedre. Kanskje ikke med en gang, men det kommer! Et skritt av gangen.

31.07.2013 kl.19:41

s utrolig bra skrevet! du er et forbilde! men jeg lurer p en ting. er du pegasister?

31.07.2013 kl.20:44

Wow, fikk frysninger gjennom hele innlegget. Har slitt med angst selv s lenge jeg kan huske, og jeg vet virkelig hvordan du har det. Jeg er s stolt av at du klarte fremfre det du gjorde, og aldri la noen fortelle deg annet! xx

Markjordbr

31.07.2013 kl.22:39

Det gjr vondt inni meg lese det du har skrevet. Det gjr vondt vite at du har det slik. Det gjr vondt vite at du har det vanskelig. Jeg vil du skal vite at jeg tenker og ber for deg slik at du blir Maria i stedet for angstmaria. Du skriver som en drm og burde virkelig tenke p bruke ferdighetene dine i fremtiden. St p

Henriette

31.07.2013 kl.23:28

Fy faen min aller aller aller beste Maria!!!!!! Du er s unik og jeg er s utrooooooooooooooliiiiiiiiig (!!!) stolt av deg!! Elsker deg av hele mitt hjerte

Krka

01.08.2013 kl.01:36

Du er s utrolig sterk, Maria! Bare det at du skriver dette og er rlig om hvordan det er ha angst og depresjoner er mye mer enn det de fleste tr. Du er en av de nydeligste personene jeg har sett og jeg hper virkelig at du en dag vil se selv hvor fin du er. Du er ikke bare perfekt p utsiden, men du virker som en utrolig snill og omsorgsfull person. Du er en enorm inspirasjon for mange jenter som sliter med seg selv og selvbildet sitt. St p, jeg er sikker p at du vil komme deg i gjennom dette.

Malin

01.08.2013 kl.01:36

Sitter med trer i yekroken. St p! :-)

mae

01.08.2013 kl.21:41

hvorfor begynte du med blogg egentlig, selvhjelp?
Vet du hva? Jeg sleit med akkurat det samme! Nr jeg leste dette her var det som fortelle min egen historie p nytt igjen. Jeg kjenner meg s godt igjen i det du fler! Jeg sleit med sosial angst og depresjon i 3 r etter ha blitt mobbet og jeg taklet selv ikke mennesker. Bare snn som bruke bankkort i en butikk var helt fryktelig for meg. Jeg ogs hadde fryktelig mye fravr p skolen og var aldri der. Jeg bare stengte meg inne p rommet og hadde det ikke noe godt i det hele tatt. Akkurat som du skriver at du bare begynner tenke negativt s fort en person ser p deg, akkurat snn var jeg ogs.

Jeg syns du er utrolig sterk som skriver dette og jeg kan helt rlig si at jeg fler med deg og vet hvordan dette er. Jeg slet selv med dette i 3 r, gikk hos psykolog og gikk p medisiner. Etter 3 r ble jeg meldt frisk igjen og n er jeg sterkere enn noensinne. Det jeg gjorde for bli frisk var at jeg rett og slett bare sto p, jeg var helt sikker p at jeg skulle bli frisk og sist, men ikke minst. Jeg jobbet utrolig mye med meg selv! Det at du skriver at du har gjort smting som du fler er fremskritt er super bra! Det m du bare fortsette med! Jeg hper at du blir inspirert i noe av det jeg skriver og at du kommer deg p beina igjen! For jeg unner deg virkelig ikke dette, jeg unner egentlig ingen dette! Jobb masse med deg selv og ta inntil deg det psykologen din sier og hjelper deg med, s skal jeg love deg at du en dag blir kvitt angsten din og nr den dagen kommer skal jeg love deg at du kommer til vre s stolt av deg selv og det kommer til fle helt annerledes.

Det siste jeg har si er bare st p!! Masse lykke til. Du virker utrolig modig og sterk, s dette greier du! Det vet jeg at du kan!! <3

Ingeborg Helene

05.08.2013 kl.23:26

Jeg leser om meg selv nr du skriver om at du var den sosiale jenta som kjente "alle" og som alle visste hvem var fordi hun er utadvendt. Men jeg VAR, ikke ER. Depresjon og angst ER det n. Jeg vet hvordan det er, jeg vet hva du fler. Du holdt foredrag selv om du hadde mest lyst til lpe avgrde og grte som om verden skulle drukne i trene dine? Jeg er s stolt. Du bestilte maten din p restaurant selv om du nesten heller ville ha hoppet over hele mltidet for slippe det? Jeg er s stolt.

For igjen, jeg VET hvor vanskelig og vondt det er. At du likevel prver er en SEIER.

Ved skrive om dette p bloggen, seirer du igjen for alle oss som har litt vanskeligere for snakke i telefonen og med kassa-dama enn alle andre. Tusen takk xxx

Maria

05.08.2013 kl.23:27

Ingeborg Helene: h, s fantastisk du er. N ble jeg virkelig glad, selv takk, st p kjre deg xx

Jon Harald Gjesdal

16.10.2014 kl.11:13

Hei! Takk for din penhet! Jeg har laget en link til din side p min hjemmeside: http://fastereft.no/om-fastereft/angst/

nsker deg lykke til!

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

18, Asker

instagram: krystallisert twitter: krystallisert snapchat: krystall1sert KONTAKT: krystallisertblogg@hotmail.com

Follow on Bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits