meow in

I dag kom denne ste blusen i posten (det er egentlig en kjole(for folk uten hofter og rumpe)), og jeg elsker den! Favorittfarger og favorittdyr. Den er fra sheinside og du finner direktelink til denher. <3

Hper dere har en super pskeferie, alle sammen.

Pskekos, Maria, xx

Nei til mobbing

Hei fine dere. Som noen av dere sikkert vet, holdt jeg foredrag p Ungdommens Fylkesrd sitt seminar om mobbing. Jeg ble kontaktet via bloggen og jeg synes det er s fint at det at jeg har skrevet om mine opplevelser p bloggen gjr at jeg fr muligheten til snakke p snne ting (selv om jeg synes det er kjempeskummelt, haha).

Mobbing er noe av det absolutt grusomste jeg vet om, og det er vondt lese hvor mye hets som foregr bde p internett og i virkeligheten. Jeg syntes det er et vanskelig tema forholde meg til, ettersom det er s forferdelig vanskelig forst hvor grensene gr nr ting foregr over nett. Hva som er morsomt og hva som bare er slemt. Jeg har ikke tenkt til skrive et langt innlegg om mobbing n, men vil bare nevne at man br tenke seg om noen ganger fr man skriver noe som ikke er hyggelig til andre. vre ekkel over nett skaper ingenting godt for deg, og utrolig mye vondt hos den andre parten.

Har ftt en del meldinger om hvor man kan se klippet som ble vist p tv, s jeg tenkte jeg kunne poste det her (OBS: ekstremt kleint) http://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-oestfold/dkos99032014/20-03-2014#t=5m53s

Hper dere har en fin dag (si noe hyggelig til noen)<3

April

Hei dere. Vet det er veldig lenge siden sist, og jeg vet det var veldig lenge siden sist, sist jeg blogget ogs, men herregud denne vinteren har sugd ut all energi av meg. Jeg vil med hnden p hjertet si at jeg virkelig _hater_ vinteren. Jeg synes ikke det er koselig drikke kakao som fr deg til svette og som gjr tungen din sr i flere dager, jeg synes ikke det er morsomt g p ski og kjenne snen renne ned i alle glipper mellom klrne dine, og jeg synes ikke det er fint med mrk dgnet rundt. Ugh. Vinteren er bare ikke min rstid i det hele tatt. Men n er det vr, og det letter litt p humret. Jeg liker i alle fall late som det gjr det. f g med fine vrklr, ste sko og ikke minst det slippe den forferdelige vinterjakken som dreper alt som kalles fasong av kroppen og fr deg til se ut som en vandrende sppelsekk.


Siden sist har jeg bde farget hret (wow, shit, Maria har farget hret, det var jammen uventet!?!?) og tatt en ny piercing. Dette er frste gang p lenge jeg ikke allerede vil farge hret mitt en annen farge, men vi fr n se da. Jeg har i alle fall tenkt til begynne blogge ordentlig (mener det denne gangen, lover) n som det gr mot lysere tider og macen min og kameraet mitt fungerer som det skal. Hper dere har det fint, alle sammen. Jeg kan fremdeles nes p kik; mariabergem om dere trenger noen snakke med.

Er det noe dere kunne tenke dere se p bloggen fremover? Tar veldig gjerne imot tips om hva dere vil se mye/lite/noe av :-)

Stor vrklem. Hjerte.

Blomster som ingen kan se

Flelser er et srt tema hos de aller fleste mennesker. Flelser er det som ligger dypest inne, det som ingen kan se, men som du kan fle s ufattelig sterkt. Flelser er noe av det enkleste og vanskeligste jeg vet om. Du kan vre glad og du kan vre trist ? enkelt. Du kan vre manisk og du kan vre deprimert ? vanskelig. Hvordan har du det? Hvorfor er du s lei deg?. Disse sprsmlene kan jeg kjenne gnage meg langt inn i sjelen fra de dagene jeg fikk disse sprsmlene utallige ganger av utallige mennesker. Alle kunne se sorgen og smerten hjertet mitt bar p, men bare jeg kunne fle den. Den var, og er fremdeles ufattelig vanskelig sette ord p.

utveksle ord som vekker flelser er en kunst det ikke er s alt for vanskelig lre seg med litt trening, men formidle flelser med ord, det vil jeg nesten kalle en ekstremsport (les: p linje med sjakk i verdensklasse). Mennesker graver og graver ned i det hullet de kaller en sjel, men over flelse har noen helt sement som ingen rakk grave i stykker fr den stivnet for alltid. Det er umulig grave gjennom sementen og den eneste som kan fle p det som ligger under og grter av fortvilelse for hvor hard sementen er. Inni meg vokser blomstene ? blomstene med forskjellige farger, forskjellige flelser, men dessverre er det bare lvetennene som klarer bryte med sementen og se dagens lys, og det er lite man kan lese i de sjeldne gule, glade bladene som bryter ut en sjelden gang i blant.

De sier de vil vite. De sier de vil fle. De sier de vil forst. De aner ikke hva de snakker om. Sorg er en vanlig ting. Alle mennesker kan fle p sorg fra gang til annen av helt naturlige grunner, og den fantastiske menneskekroppen er produsert for takle det som er tungt i menneskets liv. Vi er laget av det samme som planeten vi lever p, vi har hele verden p vr side. Planeter og stjerner tler bde glede og sorg, men til hvilken grad? Jeg er sikker p at det finnes noe som kan f solen til slokne, stjerner til falle, og jorden til mrkne, p samme mte som det finnes noe som kan slokke lyset i et menneske. Hvor mye kan egentlig stjernestv tle?

Jeg kan ikke huske sist jeg flte den sunne typen sorg. Jeg kan ikke huske sist stjernestvet i meg ble rystet, men satt tilbake p plass etter en stund. Jeg kan ikke huske sist solen kun sloknet for natten, men stod opp igjen neste dag. P min planet har det vrt solformrkelse s lenge jeg kan huske. Stvet mitt har bare spor av stjerner. Jeg fly over himmelen som et srgelig, men vakkert stjerneskudd for lenge siden. N ligger jeg alene og glemt i mrket, kun i spor av andres nsker som forhpentligvis gikk i oppfyllelse. Det m da vre spor av lyset mitt et eller annet sted.

Det finnes mrke for de som lever i lyset, men finnes det lys for oss som konstant faller rundt i mrket, omringet av mennesker som konstant buser ut med seks ord jeg hper ikke eksisterer i livet hvor ikke bare sjelen min er mrk og borte, men ogs kroppen er spredt som et vagt minne, jeg skjnner hvordan du har det?

Du er penere i virkeligheten

I dag fikk jeg, samt alle andre mennesker som gikk gjennom togstasjonen p Nathionaltheateret, et av de beste komplimentene jeg vet om. "Du er penere i virkeligheten." Dette komplimentet gjr meg bde glad og trist. Det gjr meg glad vite at internett ikke har tatt over s mye av livet vrt at vi bryr oss mer om hvordan vi framstilles p nett enn i virkeligheten. Det gjr meg trist vite at det er mulig framstille seg som en s utrolig "forbedret" og "oppgradert" versjon av seg selv at man ikke regner med se "like pen ut" i virkeligheten. Det gjr meg trist vite at det finnes mennesker som velger et liv p internett framfor et liv i virkeligheten. At de m leve livet sitt som et annerledes menneske enn det de er og gjre alt for framst som perfekt. Det gjr meg trist at det finnes mennesker som m redigere seg tynnere, brunere, mer sminket osv. enn det de egentlig er for f bekreftelse p et utseende de ikke engang opprinnelig har. Om man skal leve opp til den "perfekte internett-seg" vil man jo aldri kunne bli fornyd med seg selv som man egentlig er.

Jeg sier ikke at man kun skal legge ut bilder av seg selv p sitt styggeste, blekeste og mest kvisete, personlig liker jeg best vise meg selv p nett de dagene sminken og hret faktisk gadd halvsamarbeide med meg klokken 06.30 fr jeg mtte lpe (les: g/falle p isen) til bussen, men jeg kunne aldri tenkt meg endre noe annet p utseende mitt p et bilde enn farger og lys, da hadde det jo ikke vrt meg lengre. Det er greit ikke ville vre helt sisteplass liksom (selvironi med dobbelthaker, ushavede armhuler og kviser er ikke helt min greie. sorry), men ikke mist dere selv fullstendig inn i hvor mye man faktisk kan ordne utseendet sitt p nett. Det er vel mye hyggeligere hre "du er penere i virkeligheten" enn hre at noen har sagt at du ser helt annerledes ut i virkeligheten enn du gjr p bilder? Det er tross alt det virkelige liv som er det_virkelige_liv. Ikke dokumenter livet ditt s du kan legge det ut p nett, dokumenter hendelser fra livet ditt fordi du faktisk lever et.

Avhengig av forandring

Som dere kanskje har forsttt farger jeg hret ganske ofte, og jeg blir utrolig fort lei av hret mitt og m konstant forandre p et eller annet, s denne gangen ble det bob og pannelugg. Vet ikke helt hva jeg skal gjre med fargen, s kom gjerne med forslag om dere har noen! Nytt r, nytt hr - er det ikke det man sier?

SNART

Snart. Snart er et ord som bde fascinerer meg og som har mistet fullstendig betydning i mitt vokabular. Ordet snart er bde det smarteste og feigeste ordene jeg vet om. Det er et ord som bde er s velmenende men ogs s meningslst og unnasluntrende at det helt har sluttet bety noe som helt. Ordet snart er et ord oppfunnet av mennesker som trengte et ord de kunne sette en betydning til og brukt av mennesker som trenger et ord uten betydning. Jeg kan snakke s nedlatende jeg vil om hvor feige og uvitende mennesker som bruker ordet snart er, fordi jeg kan kategorisere meg selv som en av de som bruker dette ordet som unnasluntring i sammenhenger hvor jeg er for feig til bruke ord fulle av mening som presiserer hva jeg virkelig tror og nr jeg tror dette kommer til skje, men ogs som et offer av utvitende mennesker som bruker ordet nr de har opplevd for lite av dette vakre, men forferdelige livet vi lever, og ikke har noen som helst anelse om hva de skal si for ikke bare virke trstende, men ogs realistiske.



"Du blir snart bra", sa hun da jeg fortalte at depresjonen min hadde spist s mye av meg at jeg s vidt kunne se solen gjennom det glefsende, sorte gapet jeg s lenge jeg kunne huske hadde forvillet meg nedover i, uvitende om hva livet innbar for noen andre enn seg selv.

"Det blir nok snart bedre", sa jeg da hun ikke visste hva hun skulle si da hun s hvor tomt blikket mitt som hadde sluttet gnistre av det som tydeligvis skal kunne kalles "livsglede" da det traff veggen som var tom med unntak av en drmmefanger som hadde feilet p den ene oppgaven den hadde i sin eksistens, nemlig samle opp det vonde som hjemskte meg om natten, feig fordi jeg ikke turte fortelle at fremtiden min s like tom ut for meg som blikket mitt gjorde for henne.

//Maria Bergem

Tyvefjorten

Hei, kjre dere :) hper dere har hatt en fin juleferie og ikke minst en fin nyttrsfeiring. Etter mye om og men har jeg bestemt meg for begynne blogge igjen, forhpentligvis er jeg flinkere p oppdatere jevnlig denne gangen.

Denne julen hadde vi besk fra Uganda. Mariam er en 23 r gammel foreldrels jente som aldri har hatt en ordentlig familiejul, s vi ville gi henne det. Det var utrolig fint kunne vre familie for noen som ikke har en egen familie selv.

Nyttrsaften feiret jeg sammen med noen av mine beste venninner, men jeg har tenkt veldig mye rundt dette med sette seg nyttrsforsett. Har alltid vrt imot det sette seg nyttrsforsetter, men i r har jeg satt meg et selv. Jeg har ingen tro p at ting forandrer seg bare p grunn av rsskifte, men det at det blir et nytt r kan vre motivasjon til prve p nytt eller kjempe hardere mot ting man ikke overvant i det forrige ret. Det blir som starte p et nytt kapittel av en bok - boken er fremdeles den samme, men innholdet i dette kapittelet kan vre helt annerledes enn innholdet i det forrige, og dette kapittelet har jeg bestemt meg for at skal vre skadefritt for min del. Jeg nsket meg #skadefri2014, og jeg hper virkelig at dere som sliter med selvskading blir med meg p dette. Tegn en blomst p armen, sett p favorittsangen din, mal noe, skriv noe, hva som helst, og legg det gjerne ut med hashtaggen skadefri2014. Det er enklere slutte om vi er flere sammen. Hper det nye ret bringer p mye fint for dere, fortell meg gjerne om en fin ting dere ser frem til i dette ret i kommentarfeltet. <3 stor klem

Instagram

Hei ste mennesker. Mange av dere som flger meg p instagram (hvor jeg ogs heter krystallisert) har spurt hvilket redigeringsprogram jeg har brukt p disse bildene, og appen heter instablend. Den er veldig enkel bruke og jeg liker hvordan bildene blir. Som sagt s er jeg ikke p bloggen fulltid n, men det er nok ikke lenge fr den er ordentlig oppe og gr ordentlig igjen :-) hvordan har dere det for tiden? Stor klem Maria.<3

helter er ikke menn i tights og kappe

Helter blir som oftest fremstilt som noen med superkrefter som stopper forbrytere og skurker, men hverdagsheltene er de viktigste heltene vi har. Det er mange enkeltindivider som har andre enkeltindivider som helter, for eksempel en idrettshelt eller en sanger du ser veldig opp til, men hvem som helst kan vre en helt. Du kan vre en helt for andre, hvem som helst kan gjre en forskjell.

No one sits with him, he doesn't fit in

But we feel like we do when we make fun of him

Cause you want to belong do you go along?

Cause his pain is the price paid for you to belong

It's not like you hate him or want him to die

But maybe he goes home and thinks suicide

Or he comes back to school with a gun at his side

Any kindness from you might have saved his life

Heroes are made when you make a choice

You could be a hero

Heroes do what's right

You could be a hero

You might save a life

You could be a hero, You could join the fight

For what's right for what's right for what's right

No one talks to her, she feels so alone

She's in too much pain to survive on her own

The hurt she can't handle overflows to a knife

She writes on her arm, wants to give up her life

Each day she goes on is a day that she is brave,

Fighting the lie that giving up is the way,

Each moment of courage her own life she saves

When she throws the pills out a hero is made

No one talks to him about how he lives

He thinks that the choices he makes are just his

Doesn't know he's a leader with the way he behaves

And others will follow the choices he's made

He lives on the edge, he's old enough to decide

His brother who wants to be him is just nine

He can do what he wants because it's his right

The choices he makes change a nine year old's life

Little Mikey D. was the one in class who everyday got brutually harassed

This went on for years until he decided that never again would he shed another tear

So he walked through the door, grabbed a four four out of his father's dressing drawer

And said I can't take life no more

And like that life can be lost

But this ain't even about that

All of us just sat back and watched it happen

Thinkin' it's not my responsibility to solve a problem that isn't about me

This is our problem

This is just one of the daily scenarios which we choose to close our eyes

Instead of doing the right thing

If we make a choice and be the voice for those who won't speak up for themselves

How many lives would be saved, changed, rearranged

Now it's our time to pick a side

So don't keep walkin' by

Not wantin' to intervene

Cause you wanna exist and never be seen

So let's wake up and change the world

Our time is now

Denne teksten er s perfekt i mine yne. Tenk s mange mennesker det er som str p sidelinjen og ser p at mennesker har det vondt eller blir mobbet og ikke gjr noenting. Noen bryr seg kanskje ikke, noen synes kanskje det som skjer er helt grusomt, men fler de ikke har noe gjre med det s de holder seg utenfor. Tenk s mange helter det hadde vrt i denne verden om man trdde inn i slike sammenhenger. Det som inspirerte meg til skrive dette innlegget var en tweet som ble skrevet p twitter i gr om at noen hadde sett p en suicidal jente p livestream og skrevet s mye ille sammen at hun til slutt hadde hengt seg p kamera foran dem. Grunnen deres til at dette ikke var slemt av dem var at de ikke kjente vedkommende, "det var jo bare en tilfeldig jente p internett, hun hadde sikkert tatt selvmord uansett." Hvordan kan man vite det? Jeg tror, at nr mennesker gr s langt at de livestreamer nr de er s langt nede at de er p nippet til selvmord, er det et desperat skrik om hjelp, et desperat siste forsk til bevise det fnugget av hp de har om at livet deres kanskje er verdt for noen, selv om de ikke kjenner vedkommene. "You could be a hero, a little kindness from you might save a life."

Jeg har motatt mange meldinger, og i noen av dem har jeg blitt fortalt at jeg har reddet et liv, jeg, Maria, som bare blogger om ting jeg synes er vanskelige og prver hjelpe andre med komme gjennom det jeg selv har gtt gjennom. Aner dere hvor godt det fles? vite at noen fremdeles er i live delvis p grunn av ting jeg har skrevet og snakket med folk om, det er det beste jeg kan hre. Det er tusen ganger bedre enn alle komplimenter i verden. Tenk s fint det er, at uansett hvor vondt du har hatt det, s kan din smerte hjelpe andre gjennom deres. Dere som ikke har hatt det vanskelig eller vrt p et s tungt sted, dere kan ogs hjelpe. "Jeg er her for deg" eller "vil du snakke om det vil jeg gjerne hre" kan endre s utrolig mye. Hvis du ser noen ha det flt, hvor mye koster det da deg si noen f enkle ord eller bare sende et smil? Jeg kjente en helt. Han het Joshua Christopher, og han gikk bort alt for tidlig. Jeg savner han hver dag, og han var virkelig en helt uten like. Han s alle og alle husker han som en som var god og snill mot absolutt alle, som en som brydde seg. Ingen visste at Joshua kom til d, det ene sekundet var han der, det andre ikke. Hvilket menneske vil du bli husket som nr du er dd?

Ting du kanskje ikke tenker p som store kan gjre en enorm forskjell. Du tenker kanskje ikke at det at du og vennene dine stenger ute en person i klassen deres, og du tenker kanskje ikke at et smil til det samme mennesket en dag kan bety noe. Begge deler betyr noe. Mange mobbere er kanskje ikke helt klare over at det de driver med oppfattes som mobbing p samme mte som mange helter ikke er klare over hvor mye den godheten de viser andre kan betyr for dem. Velg vre en helt, du kan redde s mange uten engang vre klar over det selv. Jeg husker s godt hvor mye jeg satte pris p hyggelige kommentarer eller bare smil i den perioden jeg hadde det verst. Alle de menneskene var helter for meg, og n vil jeg vre en av dem selv.

-Maria

Flelser p papir

Hei dere! Jeg kom p noe som har hjulpet meg veldig og tenkte jeg skulle fortelle dere om det. Det er mange som har spurt om tips til slutte med selvskading, og noe som har hjulpet meg er tegne og skrive. F ut flelsene i noe som er vakkert istedenfor noe som er vondt. Det har selvflgelig ikke samme effekt, men det hjelper.

Her er noen tegninger jeg har tegnet nr jeg har hatt det vanskelig. Hvilken likte dere best? Hper dette var til nytte. Stor klem Maria <3

Sliten

Hei dere, jeg hper dere har hatt en fin dag i dag ? jeg har ftt en del meldinger i det siste om at jeg blogger alt for lite, og jeg beklager for det. Jeg har hatt det litt tft de siste ukene og jeg har ikke hatt noe srlig motivasjon til ta bilder eller blogge i det siste. Jeg sier ikke at jeg tar en pause, men at det ikke blir blogging hver dag den frste tiden fremover. Jeg kommer sterkere tilbake, dere er fine ?

blader p bakken

ting jeg liker ved hsten:

- de fine fargene

- g p tur alene i parker

- skjerf og lue

- varm kaffe p caf

- sitte ute og tegne eller lese

- krlle seg sammen under et stort pledd

- blader p bakken

- knestrmper

- jakkene man kan bruke nr det ikke er varmt eller kaldt

- de ekstra gode klemmene man gir nr man fryser litt ute

Hva liker du best ved hsten?
Hvilken rstid er din favoritt?

min barndom

Curiosity is not a sin.... But we should exercise caution with our curiosity... yes, indeed. ~J.K. Rowling, "The Pensieve," Harry Potter and the Goblet of Fire, 2000, spoken by the character Albus Dumbledore



Of course it is happening inside your head, Harry, but why on earth should that mean that it is not real? ~J.K. Rowling, "King's Cross," Harry Potter and the Deathly Hallows, 2007, spoken by the character Albus Dumbledore


Nr jeg tenker p min barndom, tenker jeg p hver kveld da min far leste hyt fra Harry Potter bkene frem til jeg ble gammel nok til lese dem p egenhnd, og jeg har vel lest gjennom alle bkene minst 5 ganger etter det. Harry Potter har fulgt meg hele livet, jeg har vrt p alle premierene til filmene og jeg kan vel de fleste replikkene fra de frste filmene utenat, haha. Jeg elsker virkelig Harry Potter, og jeg var p Harry Potter tour i London i fjor, og det er noe av det fineste jeg har opplevd. Brt ut i grt da jeg s Hogwards i virkeligheten, anbefaler virkelig alle dra dit.

Hva minner deg spesielt om din barndom/oppvekst?

Liker du Harry Potter?

nytt i skapet (p gulvet)

Jeg kom hjem fra en helt utrolig super tur til Edinburgh med en del mer klr i kofferten enn jeg hadde da jeg dro hjemmefra, haha.

Hva syntes dere? Hva likte dere best? :-)

Cheers

Det er begrenset hvor mye jeg fr blogget nr jeg er her, ettersom jeg ikke har med macen min eller spesielt god Internetttilgang, men jeg tenkte jeg skulle dele noen bilder med dere fra de tre dagene jeg har vrt i Skottland:-)
Hvis dere vil se bilder mer regelmessig, kan dere flge krystallisert p instagram!
Har dere noen tips til noen koselige restauranter/barer i Edinburgh?

Scotland next

Heihei dere! Frst og fremst, tusen hjertlig takk for all responsen p forrige innlegg, det betydde virkelig mye for meg <3




N sitter jeg her i verdens deiligste genser og pakker i sneglefart. I morgen drar jeg p studietur til Skottland i 1 uke sammen med engelskklassen min, skal selvflgelig prve f oppdatert bloggen nr jeg er der, men det kan bli litt lite blogging! (hper dere tenker buhuuu inni dere n) haha. I allefall, Skottland, gleder meg skikkelig. Jeg har aldri vrt i Skottland fr, er det noen av dere som har vrt der ( i Edinburgh) og har noe dere anbefaler se/spise/drikke/shoppe?

Min historie

Etter innlegget om angst er det veldig mange som har spurt om jeg kan skrive et innlegg om depresjonen min ogs, og jeg har dryd litt skrive om det fordi jeg ikke helt visste hva jeg skulle skrive, men i dag er en dag det passer fint skrive om det. Jeg vet fremdeles ikke hvordan jeg skal skrive om det, men jeg fr bare begynne med begynnelsen, s gr det vel litt av seg selv etterhvert. Det er mange som har spurt en del sprsml som handler om depresjon, s jeg skal prve flette inn svar p alt uten svare direkte p sprsmlene.

Denne historien er lang og mye er s fortrengt og langt bak i minnene mine at det er vanskelig huske, men jeg skal prve.

P barneskolen hadde jeg det ikke greit. Mobbingen begynte i 4. klasse og fortsatte frem til halvveis inn i 6. klasse. Jeg var ikke som de andre jentene i klassen min. Jeg kom i puberteten tidlig og fikk mensen og pupper og alt det der allerede da jeg var 10 r. Nr jeg ser tilbake p det, er det rart tenke p at dette trigget mobbing, men jeg ble plaget ofte av de andre jentene i klassen p grunn av dette. Jeg hadde pupper, det hadde ikke de, jeg var annereldes, jeg ble stengt ute. Jeg hadde andre interesser enn de andre jentene, jeg leste bker og drev med ridning, de hang p kjpesenteret og brukte lipgloss og spilte fotball. Jeg hadde n venn p skolen, men hun var to r eldre enn meg, s da jeg begynte i 6. begynte hun p ungdomsskolen. Jeg var helt alene. Jentene gjorde narr av klrne mine i gymgarderoben. Jeg turte aldri dusje sammen med de andre jentene. Jeg satt sammen med lreren nesten hvert friminutt, eller s satt jeg alene. Jeg var s utrolig ensom, og fr dette hadde jeg ikke tenkt spesielt mye p utseende, men det mtte jo vre noe galt med meg hvis alle gjorde narr av meg og ingen ville vre sammen med meg. Ting bedret seg litt etter vi begynte i 7. klasse, jeg fikk venner og ble en del av jentegjengen i klassen, men jeg flte meg fremdeles utenfor og annerledes. Jeg hadde bare eldre venner utenfor skolen, men etterhvert som de begynte i 10. og p videregende hadde de ikke tid til en 7. klassing. Jeg hadde mange guttevenner, men aldri noe mer enn venner.

S begynte vi p ungdomsskolen, og herregud som jeg hadde gledet meg til et nytt milj. Alle fra min barneskole begynte p den samme ungdomsskolen, s det ble ikke helt nytt, men det ble bedre. Jeg fikk mange venner, og for en gangs skyld var jeg en av de jentene folk faktisk sa hei til og visste hvem var, men jeg flte ikke at jeg kunne vre meg selv. Jeg var redd for at det skulle bli barneskolen p nytt, jeg gikk konstant og var redd for vre for drlig eller for stygg, og jeg flte ikke jeg kunne snakke med noen om hvordan jeg egentlig hadde det, jeg holdt alle flelsene inni meg. 9. klasse kom og formspringperioden kom. Jeg fikk s mye hate. Folk som skrev at jeg var stygg, at de ikke skjnte at folk kunne like meg, at jeg var s feit at det var flaut se meg g i shorts p skolen. Alle innleggene var selvflgelig anonyme. 9. klasse var det verste ret for meg, selvtilliten min eksisterte ikke. Jeg hadde ingen jeg flte jeg kunne g til. Jeg grt hver dag og det var da jeg begynte med selvskading. Jeg spiste nesten ikke, og jeg kastet ofte opp maten. Etterhvert s mamma at jeg bare kastet maten min, s hun satt og s p meg spise hver morgen. Jeg hatet meg selv og det var da depresjonen kom. Jeg levde lenge i mobberoffer-meg, selv om det ikke var snn lengre. Jeg gikk bare med svarte klr, og jeg tror ikke det gikk n dag uten at jeg grt p skolen. Jeg hadde spesialavtalte med lreren min om at jeg kunne bruke hvilerommet s mye jeg trengte. Jeg snakket med sosiallreren flere ganger i uken og jeg sov store deler av skoledagen bak lst dr. Jeg hadde ingen krefter. Folk sluttet invitere meg med p ting, jeg l bare hjemme hele tiden, 10. klasse foregikk ganske likt.

Foreldrene mine s jo at det var noe galt, men jeg ville ikke plage dem med det, s jeg stengte meg inne og holdt meg for meg selv mesteparten av tiden. En dag p skolen s en lrer alle kuttene jeg hadde p armene og han sendte meg til helsesster. For frste gang noensinne klarte jeg fortelle noen absolutt alt jeg flte og hvor vondt jeg hadde det inni meg. Helsesster ble s bekymret at hun ringte til foreldrene mine og fortalte alt. Hun fortalte om selvskadingen, selvmordstankene, alt. Jeg ble sendt hjem fra skolen og da jeg kom hjem fortalte jeg grtende til foreldrene mine at jeg hadde hatt det helt jvlig de siste rene. Mamma foreslo psykolog og jeg takket ja til tilbudet. Neste uke satt jeg utenfor kontoret til psykologen min og var livredd. Jeg gikk til henne i noen mneder, men jeg flte ikke det hjalp meg noenting, s jeg sluttet. Ting fortsatte vre som de var, og det var da jeg bestemte meg for at jeg trengte en helt ny start, s jeg valgte ske privatskole i byen for komme meg unna det miljet som hadde delagt meg.

Jeg gledet meg s utrolig mye til begynne p videregende og komme meg unna alt, det skulle liksom vre svaret p alt, men det var det jo selvflgelig ikke. Jeg prvde s godt jeg kunne, men de frste ukene p skolen trivdes jeg ikke i det hele tatt. Hvordan skulle jeg med selvtilliten jeg hadde trre komme inn i et helt milj? Jeg begynte der sammen med den utrolig gode vennen min, Hedda, s jeg hadde henne, men alikevel var det vanskelig. Jeg ville bytte skole. Jeg ville g media og kommunikasjon, men jeg fikk ikke lov til bytte. Jeg fikk ikke lov til rmme fra problemene mine enda en gang. Jeg hatet skolen og skulket mye, men jeg inns at jeg mtte endre det selv. S jeg gikk p skolen, jeg prvde, og jeg klarte. Etter en stund p KG angret jeg ikke et sekund p at jeg begynte der, fordi et s fint skolemlj hadde jeg aldri vrt borti fr. Jeg turte vre meg selv 100%, jeg turte vre den jeg alltid hadde villet vise at jeg er.

Depresjonen hang der som en mrk sky over meg, men solen glimtet til mellom skyene noen ganger. Jeg hadde det fremdeles utrolig vanskelig, og selvskadingen og de ensomme kveldene grtende i sengen fortsatte, men til en forandring flte jeg at jeg kunne snakke med noen om det. Jeg fikk fort gode venner, og Ingrid og Victoria som er to av mine aller beste venner var alltid enkle snakke med, de kunne jeg ringe midt p natten hvis jeg trengte snakke, og de var der virkelig for meg. Jeg klarte holde meg oppe timene jeg var p skolen, og det var et utrolig framskritt.

Jeg fikk meg kjreste som gjorde meg utrolig lykkelig for akkurat 1 r siden i dag, og han lftet meg s utrolig opp, men jeg klarte fremdeles ikke tenke at jeg faktisk kunne vre bra nok. Han gjorde meg lykkeligst og mest miserabel av alle. Jeg hadde det fantastisk med han, men jeg hadde det ogs helt jvlig. Jeg hadde ikke kapasitet til ha et annet menneske enn meg selv bry problemene mine med, og vi fikk det utrolig vanskelig. Jeg utviklet angst da jeg var sammen med han, og det var ikke lett for noen av oss at jeg var s syk. Jeg var i min aller mrkeste periode da vi holdt p bryte opp, og det var da selvmordstankene kom for alvor. Jeg klarte aldri tro p at noen kunne vre glad i meg, hvertfall ikke elske meg, og det fucket opp flelsene mine s mye. Han ble hele livet mitt, og jeg klarte det ikke. Jeg var s utrolig sjalu, fordi alle andre jenter var jo bedre enn meg. Jeg ville ikke leve mer. Jeg prvde d.

Mnedene fr sommerferien var de verste jeg noensinne har hatt, jeg sov inne hos foreldrene mine i over 1 mnd fordi jeg var redd for hva som kunne skje hvis jeg var alene. Jeg hadde null livslyst. Det var da jeg begynte g til psykolog igjen, og denne gangen flte jeg at det hjalp utrolig mye. Jeg ble p nytt diagnosert med alvorlig depresjon, agorafobi, panikklidelse og sosial angst. Psykologen min er en fantastisk mann som sammen med antidepressiva har hjulpet meg utrolig mye, og presset meg til snakke om alt jeg fr fortrengte. Han har hjulpet meg skjnne hvorfor jeg har det som jeg har det, og han har hjulpet meg med skjnne hva jeg selv kan gjre med det.

Jeg gruet meg som et helvete til sommerferien, men da vi sluttet p skolen bestemte jeg meg for at dette her gadd jeg ikke mer. Jeg ville ikke vre dd mer, jeg ville vekkes til live igjen. Jeg ville ikke gjemme meg inne og ikke bli med ut fordi jeg ikke turte vise meg frem i sommerklr, jeg ville ikke ligge inne og hate livet nr jeg ikke engang gadd prve leve det. Dette var mitt vendepunkt, og etter det ble det faktisk mye bedre. Jeg var ute hver eneste dag de frste ukene av sommerferien. Jeg holdt meg opptatt og var med mennesker jeg var glad i og gjorde ting jeg likte og inns at livet faktisk var verdt leve. I motsetning til ellers, hvor det kanskje bare kom noen solstrler gjennom den mrke skyen min, var det bare noen ganger den mrke skyen kom foran solstrlene. Jeg gikk til psykologen gjennom sommerferien ogs, og mtene er faktisk noe jeg alltid gleder meg til fordi det er s deilig kunne snakke om alt som er vondt uten at det skal g utover noen som str deg nr. Sommerferien min var fantastisk, og jeg var oppriktig glad mye av tiden. Jeg fikk lagt alt det tunge til side en stund, og jeg var virkelig den ordentlige Maria jeg lenge hadde savnet. Det ble ikke verre da skolen begynte igjen, fordi jeg har s fantastisk gode venner. Jeg har vrt glad mye, og skolen er ikke noe jeg har gruet meg til, fordi jeg har bestemt meg for at den ikke er det.

Dagene kan vre tunge, og jeg er ikke frisk enda, men det gr riktig vei. Jeg bestemte meg for at jeg vil bli frisk, og det skal jeg bli. Jeg utfordrer meg selv ved g ut selv om jeg ikke har lyst til det, presser meg selv til g p skolen, og viktigst av alt; tenker positivt. Jeg selvskader mye mindre n enn fr, og jeg ler oftere enn jeg grter.

Jeg vet utrolig godt at depresjon kan virke som et endelst helvete, og at selvmord virker som den eneste veien ut, men tro meg, det blir faktisk bedre. Med hjelp og riktig innstilling VET jeg at dere kan komme dere gjennom det. Jeg ville d, jeg hadde gitt opp, men se p meg n. Se hvor jeg er i dag. Se hvor langt jeg har kommet. KAN JEG KLARE DET, KAN DU! Det er jeg helt sikker p. Hvis dere trenger noen snakke med, ikke nl med ta kontakt, jeg heter mariabergem p kik og er som oftest tilgjengelig til svare p meldinger der, hvis ikke er mailen min krystallisertblogg@hotmail.com. Jeg vil at dere skal bli friske. Jeg vil at dere skal gjre det bedre. Jeg vil at dere skal f levet det livet dere kan leve og som jeg vet at dere fortjener. F hjelp, vr positive. Det er absolutt ingen skam i vre syk, og du er ikke svak, du er sterk om du klarer inrmme bde til deg selv og til andre at du sliter med noe og at du jobber med det. be om hjelp er ikke et tegn p at du er svak, det er et tegn p at du er sterk og modig og vil gjre noe med hvordan du har det. innse problemet er halve svaret. Jeg har tro p dere, og jeg er glad i dere.

x Maria Bergem, selvtilittsvrak, depresjonsoffer, angstfull, tidligere mobbeoffer, selvskader, p bedringens vei.

NUDITY

Hvem var det som bestemte at den nakne menneskekroppen skulle vre s tabu vise frem? At nakenhet bare tilknyttes pornografi?

Nakenhet er ikke bare vulgrt, det er utrolig vakkert. Det er det reneste som finnes, det er snn vi ser ut uten noen tildekning, det er oss snn som vi er skapt.

Hvorfor skal vi absolutt dekke oss til hele tiden, hvorfor viser vi aldri frem noe av den kroppen vi har og ble fdt med? Den er en del av oss, vi ble ikke skapt med klr, men alikevel er nakenhet s utrolig forbudt.

Det er ingenting som fles friere enn vre helt fri (naken).

(bare s dere ikke mistforstr noe her, mener jeg ikke at alle skal legge ut nakenbilder av seg selv eller g nakne p gaten. Tror ikke dere er s mistolkende, men man vet jo aldri.)

Hva synes dere er det fineste med en naken kropp?

they know me here

Fine ting med vre hjemme fra skolen:

- vkne av at solen skinner gjennom vinduet

- lage fin frokost

- vre alene i huset

- bruke tid p ting du ellers ikke har tid til

- g uten bh

Jeg er mye bedre i dag enn jeg var i gr, s i dag har jeg faktisk sttt opp av sengen. Skal bruke kvelden p se p noen av filmene dere foreslo for meg i gr, tusen takk for alle tipsene! Hper dere har en fin helg, jeg skal i konfirmasjoner hele helgen, s jeg hper jeg er helt frisk i morgen.

Skal dere noe dere ser frem til i helgen?

Noen som har noen kjerringrd mot kvalme?

FLG BLOGGEN MIN P BLOGLOVIN http://www.bloglovin.com/blog/4005904/krystallisert

det er begrenset hvor mange filmer det er gy se i lpet av en dag

men alikevel, hva annet skal man ta seg til?

Jeg er aldri syk, jeg stod aller frst i ken da gud delte ut immunforsvar. Jeg var den nerden som sov ute i telt i fuckings en uke i k for sikre meg et godt immunforsvar, men denne uken sviktet det. I dag er jeg syk. Ikke "n var litt sliten s jeg ble hjemme, flte meg litt kvalm ogsnt"-syk, "stoppet 5 ganger ved motorveien fra Oslo til Asker fordi jeg mtte kaste opp/grte over hvor vondt jeg hadde"-syk. Heldigvis er det litt bedre i dag, men jeg er sengeliggende s det holder. Stikkord for dagen er:

filmer, serier, pepsi max, kosedyr, spybtte, naken, svett, krampe, trer, smerte.

Filmtips er ikke nskelig, det er pkrev. GI_MEG_FILMER_JEG_KAN_SE_FR_JEG_KREPERER. <3

<3photobooth 4evr<3

Vinneren av konkurransen er trukket og det ble Bine Bergan, gratulerer! Du vil bli kontaktet p mail :-)

Pels er vakkert..

..P DYRET DET TILHRER.

Vinteren nrmer seg med stormskritt, og som vanlig vil jeg tippe at det er mange der ute som nsker seg en av de mest populre vinterjakkene med pels p hetten, nemlig Canada Goose eller Parajumper. Vrsnill, les dette innlegget fr du gr til kjp av en slik jakke.

Det er helt ufattelig hva noen mennesker kan synes er vakkert. At noen synes det er verdt at dyr blir behandlet p denne mten, bare s de kan ha fin myk pels p jakkene sine er virkelig helt sinnsykt. Det finnes s mange alternativer til varme klr vi kan kle oss i, og nr pelsen er p hetten av jakken er den jo ikke til varme engang, dyr drepes p groteske mter for at dere skal kunne pynte litt p jakkene deres fordi dere synes det er fint. Herregud.

Et svar jeg ofte har ftt nr jeg har konfronert bekjente av meg med bruken deres av pels er "dyret har jo allerede ddd s jeg kan jo likesgodt kjpe jakken." Jeg prver ikke hisse meg for mye opp nr jeg skriver dette, men helt rlig. Hvor ignorante er det mulig bli? Hvis dere fortsetter kjpe pels vil det jo selvflgelig bare produseres mer ettersom det selger godt, p samme mte som det produseres mindre av varer som selger drlig, s ikke kom her og si at det ikke spiller noen rolle om du kjper en jakke som allerede er produsert. DU KAN GJRE EN FORSKJELL.

Hvis du kan si at det du ser i denne filmen virkelig er verdt at du fr pels p hetten din, burde du virkelig revurdere verdiene dine.

Det er ikke bare dyr som blir opdratt i pelsfarmer som vist i disse filmene, pelsen kan ogs komme fra fellefangst. Blant annet revesaks fanger dyret levende og det blir liggende lenge og lide fr pelmannen kommer og henter det. Ville dyr reagerer i panikk, og mange ender opp med bite av seg egne kroppsdeler for komme ls fra fellen.



BOIKOTT CANADA GOOSE.

Hentet fra Dyrevernalliansen:

USA, Canada og Russland tillater bruk av snarer som kan fange pattedyr rundt beina eller halsen. Dette er strengt forbudt i Norge, fordi det anses som dyreplageri. Disse landene tillater ogs bruk av fotsaks, en fangstfelle som klapper sammen rundt beina p dyret og forrsaker grusomme smerter. Dyr som fanges i snarer eller fotsakser kan bli liggende og lide lenge fr fangsmannen avliver dem med en klubbe eller skudd mot hodet. Disse fangstmetodene foretrekkes fordi de ikke skader pelsen til dyret. I enkelte stater i USA er det lovlig fangste f.eks. coyote og rev for at de skal brukes til trene jakthunder (skalt fox/coyote "penning"). De uheldige ville dyrene slippes ut i innhegninger, der hundene slippes ls p dem. I verste fall blir reven eller coyoten revet i filler av en flokk med jakthunder. Slik dyremishandling av ville dyr er ikke tillatt i Norge.

Merkeklr som bruker viltfangede dyr p sine krager til jakker eller parkaser, bruker ofte coyote (prrieulv) eller raccoon (vaskebjrn). I bde USA og Canada er det tillatt med grusomme feller som snarer og fotsaks. I tillegg til dette er det en god del andre metoder som er jaktetisk og dyrevernmessig kritikkverdige:

? I Canada og USA er det tillatt med jakt p blant annet coyote (prrieulv) fra luftfarty som helikopter eller fly. Dette er ikke tillatt i Norge av jaktetiske grunner.

? I enkelte stater i USA er det tillatt bruke giftstoffer (Compound 1080 og Sodium Cyanide M-44) for drepe blant annet coyote (prrieulv). Bruk av gift for drepe store rovdyr er straffbart i Norge.

GJR SOM MEG OG SI NEI TIL PELS.

KONKURRANSE

Heihei dere! Da er enda et skoler igang for fullt, i morgen har jeg allerede min frste prve.. Jeg er utrolig drlig p holde orden i dagene og dobbeltbooker ofte avtaler, og hvis du er som meg kan det komme godt med ha en personlig almanakk du kan fre inn planene dine i!

Det du trenger gjre for vinne en almanakk er :

-kommentere i kommentarfeltet i dette innlegget hva du liker best lese/se p bloggen min, hva du vil se mer av osv

-like facebooksiden facebook.com/personligalmanakk og gjerne flge @personligalmanakk pinstagram



Du designer helt selv hvordan du vil at din almanakk skal se ut, og du velger selv startmned, s du trenger ikke vente helt til januar med begynne bruke den!

Husk skrive navn og epost i kommentaren slik at jeg kan kontakte deg om du vinner! Konkurransen avsluttes p torsdag.

Lykke til <3


Jobb, jobb, jobb

Hei dere, beklager for lite blogging men jeg har vrt stuck p jobb de siste dagene! Jeg jobber p Vollen Bakeri i Asker(Vollen), gjerne kom innom! Hvis dere sier at dere kjenner meg fr dere rabatt hihi. Jeg jobber til ca 16 i dag, s sving innom! Hper dere har en fin helg, klem Maria

anything that is beautiful

Ville bare poste dette lille innlegget for si god natt til dere. x

Denne sangen er virkelig vakker, og jeg anbefaler alle hre den. Den rrte meg til trer frste gang jeg hrte p den (og andre gang, og tredje gang, og fjerde gang..)

(hr ordentlig p teksten)

Sov godt alle fine, jeg er glad i dere og hper dere fr en fin dag i morgen, det fortjener dere alle sammen <3

Nattasuss fra Maria

blger i hret

Hper dere likte denne litt surrete videoen, hahah.

Har tenkt til ta en liten "ukens sprsml", ettersom jeg har ftt en del sprsml i kommentarfeltene i det siste, s fyr ls med alt du lurer p s svarer jeg i slutten av uken!

<3 <3 Maria

pastel

(fargene kom ikke s godt frem i lyset p kameraet mitt, jaja)

Hva synes dere? x

Du ser deg selv helt feil

(Drlig) selvtillit. (Drlig) selvbilde. (Drlig) selvflelse.

Jeg har hatt en ekstremt drlig dag i dag, jeg er helt p bunnen, har bare ligget i sengen og vrt lei meg og sur helt siden jeg kom hjem fra skolen. ha drlig selvtillit og selvbilde er s utrolig slitsomt. Kombinert med angsten, gjr det ofte at jeg ikke tr forlate huset. "Du kan jo ikke ha drlig selvtillit du? Du fr jo titalls komplimenter hver eneste dag?" er noe av det som irriterer meg mest hre. At selvtillitten din bestemmes av hva andre sier til deg er jo ikke riktig i det hele tatt. Selvflgelig kan den pvirkes litt i forskjellige retninger, desverre enklere i negativ retning enn i positiv.

"Then someone tells me how good I look and for a moment, for a moment I find hope". Snn fungerer det litt, hvertfall for meg. Komplimenter og kommentarer er aldri forgjeves, man prver som regel det beste man kan ta dem til seg fordi det er jo ingen som har lyst til ha drlig selvtillit, det er jo kjempekjipt fle seg s mye drligere enn alle andre hele tiden, men man kan ikke basere sin egen selvflelse p hva man fr hre fra andre, det ligger jo i bunn og grunn i hvordan du ser deg selv og hvorvidt du klarer godta den du er og like det.

Du_ser_deg_selv_helt_feil. Jeg kan garantere deg at alle andre ser deg finere enn det du ser deg selv, vi er alt for strenge mot oss selv.

Jeg kan rlig inrmme at det nesten ikke gr en eneste dag uten at jeg ser meg selv i speilet og grter over hva som mter blikket mitt, men det er det kun jeg som kan gjre noe med selv, og snn er det for dere ogs. Vi m akseptere at vi er som vi er, og lre oss like det.

Ikke sammenlign deg selv med andre. Det vil ALLTID vre noen som er "bedre" enn deg, og det kommer absolutt ikke noe godt ut av hele tiden skulle se p jenter/gutter du synes er bedre enn deg selv p de tingene du er misfornyd med. Prv huske at de ogs sikkert tenker noe av det samme om seg selv som du tenker om deg, det kan godt hende at du er den personen et annet menneske sammenligner seg selv med og skulle nske de var mer som. De du ser p som perfekte ser nok p seg selv som noe langt ifra, det er utrolig mange fine mennesker som har langt ifra den selvtilliten de fortjener.

Fokuser p det positive ved deg selv istedenfor det negative. Du tenker kanskje at det ikke er en eneste positiv ting ved deg selv, og tro meg, jeg kjenner den flelsen, men noe er det alltid. Det kan vre alt fra at du har pene hender, til at du kler hrbyler, eller at du er flink til bli kjent med nye mennesker. Alt er en start. Nr du frst begynner legge merke til positive ting ved deg selv, er det s mye enklere finne mer og mer positivt, og kanskje tro p alt du forteller deg selv er bra ved deg etterhvert.

"Butterflies can't see their wings. They can't see how beautiful they are, but everybody else can."

Selv om jeg fremdeles sliter utrolig mye med tenke positivt om meg selv og trre vre ute blant mennesker uten tenke at alle ler av hvor stygg jeg er, m dere vite at dere har hjulpet meg utrolig mye et stykke p veien. Dere som flger meg her, p twitter og p instagram, tusen takk. Dere letter virkelig angsten for hva andre tenker om meg og fr meg til tenke at kanskje ikke hvertfall alle synes jeg er s grusom som jeg selv synes noen av dagene. Jeg vet jeg m bygge opp selvtilliten min selv, og at jeg m lre like meg selv, men dere hjelper virkelig meg med det, og det setter jeg snn pris p. Jeg prver s godt jeg kan ta til meg alt det fine dere skriver til meg, og det betyr s utrolig mye.

Prv ta til dere alle komplimenter dere fr. Menneskene som gir dem hadde ikke gitt dem om det ikke var noe sannhet i dem, prv huske det. x

Hadde satt pris p om dere kunne begynne med en gang, kommenter noe dere liker ved dere selv i kommentarfeltet under, det kan vre hva som helst! Jeg lover dere at dere alle har noe dere kan skrive, hvis ikke dere kommer p noe ser dere det bare ikke selv (enda.)

Hva syntes dere om innlegget? Stor klem fra Maria x

Rommet mitt

Hva syntes dere?

<3 Maria

(end of) summertime sadness

t o dag var da andre skoledag i 2. klasse p videregende, og herregud s sliten jeg er allerede. Skolemotivasjonen er p bunn, men jeg er venn med ganske mange rnere p facebook og det holder meg oppe nok til ikke droppe ut av videregende (hehe litt p kanten kanskje hehe). Uansett, jeg tror dette skoleret blir bedre enn det forrige, med tanke p at jeg har valgt noen fag (psykologi og engelsk) selv. Det var utrolig vanskelig og rart komme tilbake til skolen uten at kjre Joshua var der, og jeg tror ikke jeg kommer til bli vant til det, men han er alltid der hos oss i tankene vre uansett.

Ja, jeg har ftt meg extensions. Flte meg s utrolig ukomfortabel med det korte hret, s jeg bare slo p stortromma fr skolestart, og jeg fler meg s mye mer komfortabel nr jeg har dette lange hret. Dette var forresten dagens antrekk.

Hva syntes dere?

Er det noe spesielt dere vil se p bloggen? Si gjerne ifra!

Jeg heter forresten KRYSTALLISERT p instagram for dere som har spurt om det, oppdaterer der oftere enn p bloggen, s bare flg meg hvis dere har lyst :-)

Les mer i arkivet April 2014 Februar 2014 Januar 2014
hits